Design

Bildet er lånt fra: www.cyberneticwebdesign.com

I DKL 104 studiet er fokus på medieproduksjon i skolen. «Det primære formålet med studiet i Digital kompetanse i læring er å sette lærarane og skulen i stand til å nå kompetansemåla i planverket med støtte i kreativ og målretta bruk av digitale verktøy og arbeidsmåtar. Ein legg stor vekt på at arbeidet du gjer som student skal vere konkret og relevant i eigen praksis.» (Høgskulen i Volda, 2012).

Når en arbeider med oppgavene i dette studiet er det derfor umulig å ikke trekke inn aspektet med design, noe som også er et delemne i studiet. Design er noe vi blir eksponert for hver dag i de tingene vi har rundt oss. Tradisjonelt tenker vi design i forhold til interiør, klær og biler. Men funksjonelt design er også en viktig del av vår hverdag. Et godt design kjennetegnes av vår opplevelse i møtet med produktet. En fjernkontroll kan for eksempel ha to nivåer av design. Hvor det du først ser er brukergrensesnittet for den daglige bruken, hvor du kan velge om du vil se et program på fjernsynet, en DVD film eller lytte på musikk. Men hvordan er brukervennligheten når du skal programmere fjernkontrollen til de funksjonene du ønsker?

Når det gjelder design av blogger, nettaviser og nettsider er det en fin balanse mellom funksjonalitet og et visuelt tiltrekkende utseende.

Når vi først slipper elevene løs med å lage PowerPointer tar det ofte helt av. Alt av effekter med lyd og animasjoner blir tatt i bruk. Gjerne tekst i mange farger også. For at elevene skal kunne få et forhold til hva som er bra eller dårlig design kan vi bruke eksemplets makt. Vi kan finne frem nettsider med både dårlig og godt design og få de til å reflektere over hva det er de liker med sidene og hva som ikke fungerer så godt.

Brukervennlighet er et kriteria som elevene må ta stilling til. Fyller siden sin funksjon? Skjønner jeg hva siden handler om og hvor lett er det å finne frem til det jeg leter etter?

Grafiskutforming er et annet aspekt, hvordan er forholdet mellom tekst og bakgrunn? Er det lett å se hva som står? Passer fargene sammen eller er uttrykket rotete?

I boken «Interaction Design» referer man til Jakob Nielsens prinsipper for design av nettsider. Han foreslår at når en har designet en nettside, går man igjennom siden og fjernet et design element ad gangen. Hvis nettisden fortsatt virker som den skal uten dette elementet skal det fjernes. Med denne fremgangsmåten fjernes alt unødvendig og kun funksjonaliteten står igjen. Men erfaring sier at sider som dette ikke blir besøkt igjen. Det må være et vist innhold av estetikk tilstede. Noe som appellerer til oss og gjør at vi ønsker å komme tilbake til nettstedet.

Min erfaring er at når elevene har laget et produkt som fungerer og har en tiltalende design, blir de også mer fornøyde med resultatet. Det er derfor viktig at design også blir vektlagt når vi bygger elevenes digitale kompetanse.

Rogers, Sharp & Preece. 2011. Interaction Design. Chichester, United Kingdom:Wiley

Høgskulen i Volda. 2012. Emneplanar / DKL104N. Hentet 28. april 2013 fra http://hivolda.studiehandbok.no/content/view/full/26531/language/nor-NO

Prosjektarbeid i skolen – fra idé til produkt

Prosjektarbeid er en arbeidsform vi møter i mange sammenheng i livet, og derfor en viktig ferdighet elevene må lære og erfare. Elever som blir vant til å bruke prosjektarbeid som læreform stiller sterkere i videre studier og etter hvert i arbeidslivet. Men for at dette skal fungere må vi som lærere tilrettelegge arbeidet og utruste elevene med riktige verktøy. I Andersen og Schwencke blir det fremhevet fem hovedprinsipper.

• Problem 
• Deltakelse 
• Samarbeid
•  Erfaring 
• Refleksjon 

Jeg vil her gjøre kort rede for det mest sentrale ved disse begrepene:
Problem: Det å lage en god problemstilling gjør at arbeidet i prosjektet går lettere. Det må være tydelige mål underveis og formålet med prosjektet er noe man må ha med seg hele tiden i prosjektarbeidet. Et formål kan være å tilegne seg kunnskaper innen et spesifikt område eller for eksempel å produsere et produkt.

Deltakelse: Deltakelse i prosjektarbeid skaper selvstendighet hos deltakerne. Arbeidet går på deltakernes egne premisser. Denne formen for deltakelse er også med på å forme elevenes demokratiske dannelse.

Samarbeid: Å samarbeide er en sosialiseringsprosess hvor elevene dels lærer å respektere andres meninger. Og dels finner ut at de kan lære mer av hverandre. Det å lære bort noe til andre er en god måte å lære selv.

Erfaring: Når elevene skal lære noe nytt tar de i bruk kunnskaper og erfaringer de har fra før, disse blir bygget videre på med nye kunnskaper. Elevene må finne frem til denne kunnskapen selv, noe som gjør at elevene får et eierskap til den nye kunnskapen. Dette blir veldig tydelig når elevene for eksempel tar i bruk VØL-skjema. Slike skjema blir brukt i forkant og etterkant av et prosjektarbeid. Hva vet jeg?, hva ønsker jeg å vite?, og hva har jeg lært?.

Refleksjon: Refleksjonsprosessen henger tett sammen med foregående tema, erfaring. Dette ser vi også i forholdet med VØL-skjemaet. Det dreier seg både om refleksjon over resultatet eller produktet, og om refleksjon over selve arbeidsprosessen.

 Kilde: Andersen, E.S. og Schwencke, E. (2012) Prosjektarbeid - en veiledning for studenter. Bekkestua: NKI Forlaget

Kari og passordet

En av mappeoppgavene i DKL 104 har vært å lage film. Vi arbeidet sammen på gruppa med å utforme synopsis og manus. Med dette som grunnlag lagde vi oss hvert vårt storyboard og produserte hver vår film. Det var et spennende prosjekt og enda teknikkene og forholdene er så forskjellige, ble filmene veldig like. Min film er en animasjonsfilm laget i Flash. Den er redigert i Windows Movie Maker og alle kommentarene er lest in i Audacity. Jeg har brukt en god del lydeffekter/illustrasjoner og de fant jeg på Freesound.org.
Animasjonsfilm laget som en del av mappeoppgave i DKL 104
Filmen til Thomas

Nettavis

Jeg kan godt huske at jeg likte å lage skoleavis når jeg var elev på barne og ungdomsskolen. Alle husker vel klipp og lim på den analoge måten? Det er minst like morsomt å lage skoleavis i dag som da. Forskjellen er at dagens elever har helt andre muligheter til å lage skoleaviser både raskere og med et mer projesjonelt utseende. Det finnes mange muligheter, Scribus er et program for avisproduksjon som brukes på mange svenske skoler. En kan også gjøre det enkelt og bruke Powerpoint eller Microsoft Publisher. Det går an å lagge nettaviser i en Wiki, eller som i vårt tilfelle på en blogg.

Ta en titt på nettavisen til Thomas, Endre og meg!

Link til avisprogrammet Scribus
Svensk lærerveiledning

Avis før og nå

I de to siste leksjonene i DKL104-studiet handler det om å lage skoleaviser på nett ved å bruke blogg som publiseringsverktøy.

Dette sitatet fra leksjon 2 synes jeg er meget beskrivende for hvordan de teknologiske mulighetene har forandret journalistikken. Det er interessant å se på hvordan avisenes innhold har forandret seg i takt med den teknologiske utviklingen.

”Hvor går journalistikken?

Gutenberg gjorde oss alle til lesere

Fjernsynet gjorde oss alle til øyenvitner

Kopimaskinen gjorde oss alle til forleggere

Internett har gjort oss alle til journalister,

kringkastere, spaltister, skribenter,

kommentatorer og kritikere.”

Lawrence K. Grossman (1999) i Asbjørnsen&co: "Mediemøter 2

Papiravisen er bundet til deadline og, og hvis det skjer noe med nyhetsinteresse rett etter at avisen har gått i trykken, vil det måtte vente til neste utgave. Den gangen det bare fantes papiraviser hadde leserne to muligheter til å kommentere avisens innhold, via leserbrev eller som innringer. Kanskje medførte det til at man fikk tid til å moderere seg? Et leserinnlegg som forfattes i brevs form krever ettertanke og en mer nøyaktig formulering, det var om å gjøre å forklare sitt synspunkt eller ståsted slik at det ikke kunne misforstås. En innringer ville nok også tenke over sitt budskap før telefonsamtalen ble tatt. Noen aviser hadde som praksis å ikke trykke anonyme leserbrev. Dette er et eksempel på et leserbrev som ble publisert i Haugesunds Avis den 12. mai 1994.  Forfatteren av lesebrevet er opprørt over en konsertanmeldelse skrevet av en journalist fra den samme avisen.

I nettavisene blir nyhetene fortløpende oppdatert og dette er nok hovedgrunnen til at nettavisene er i ferd med å utkonkurrere papiravisene. I vår teknologiske og globaliserte verden er nyhetenes levetid mye kortere en de var før. I dag går det også raskere å kommentere artikler i nettaviser og kommentaren blir ofte gitt uten ettertanke og med mange følelser i sving. Det er ikke uvanlig å se at noen kommenterer på en sak uten å ha lest hele artikkelen. I dag er det mange muligheter å kunne kommentere anonymt og under psevdonym i nettaviser. Dette virker å fjerne hemninger hos mange for hva man kan få seg til å skrive. Som en kontrast til leserbrevet fra 1994 har jeg valgt å ta med to leserkommentarer fra E24 Digital den 4. mars 2013. Artikkelen som blir kommentert handler om en amerikansk forsker som hevder å ha utarbeidet en app som skal gjøre det mulig for brukeren å diagnostisere 25 sykdommer hos seg selv ved hjelp av mobiltelefon og en urinprøve. Vi kan se at det fort sporer av, at språket bærer preg av talespråk og ikke minst at innlegg blir aggressive i formen.  

Når vi jobber med avis i skolen kan det være nyttig å la elevene reflektere over dette perspektivet. Å la elevene arbeide med en digital skoleavis er en arbeidsform som er lett å integrere i alle skolens fag. Sjangeren leserbrev kan jo for eksempel i seg være en kilde til diskusjoner i samfunnsfaget om demokrati og ytringsfrihet. Problematikk rundt personvern og digital dømmekraft, er også naturlig å ta opp. I norsken kan man se på språket i leserinnlegg fra aviser fra mange år tilbake i forhold til i dag. Hvordan er språket i leserinnlegg fra forskjellige steder i Norge? Kanskje disse problemstillingene er grunnlag for artikler til skoleavisen? 

Interessante avislenker: 

Nasjonalbiblioteket sin database over aviser

Oversikt over norske nettaviser (noen ergratis)

Avis i skolen, lærer- og elevressurser

 

Podcast Radio DKL

I DKL 104-studiet har vi tre obligatoriske medieproduksjoner og den første er å produsere en Podcast. Podcast er en enkel måte å kringkaste lydopptak og film. Vår podcast har form som et radioprogram med en kombinasjon av intervjuer og diskusjoner om digital dannelse og dømmekraft.

Det som er spennende med vårt prosjekt er at vi har klart å samarbeide om et produkt trass i store geografiske avstander mellom, Hildre i Møre og Romsdalen, Oslo og Kiev i Ukraina. Dette er et godt eksempel på globalisert utdanning.

Å bruke podcast i skolen har helt klart mye for seg. Elevene kan bruke det som fremføring i forskjellige fag, og samtidig få nyttig trening i det tekniske rundt podcast- og lydproduksjon. Elevene kan for eksempel lage fortellinger fra forskjellige tidsepoker og fra forskjellige perspektiv. Det skal ikke store midler og effekter til for å skape dynamikk og spenning i et lydopptak. På nettet finnes det mange lydressurser som er gratis og lovlige å bruke til dette formålet. Slik som denne siden hvor elevene kan laste ned lyder til å illustrere sine produksjoner med.

Lærere kan også ta i bruk podcast til formidling av undervisning eller til informasjon til foreldre. Podcaster kan lages meget enkelt med gratis verktøy, og de kan lett spres gjennom abonnement via RSS feed. De kan publiseres på en vanlig blogg, slik som her.

Podcast Powered By Podbean