RSS hva er det? Og hvordan kan jeg ta det i bruk i skolen?

Selve begrepet står for Really Simple Syndication. Du har sikkert sett disse oransje symbolene i blogger og i nettaviser. Med denne funksjonen kan du abbonnere på nyheter og blogginnlegg fra dine favoritt blogger eller nettaviser. Hvis en har mange blogger en følger er det meget tidsbesparende å abbonnere på disse. I stedenfor at du skal klikke deg inn I hver enkelt blogg for å sjekke hva som er nytt der, får du nye innlegg automatisk I en egen leser. Denne funksjonen finnes for eksempel I Microsoft Outlook, eller du kan laste end en gratis leser. Eksempel på slike gratis lesere er Sharp Reader, og Feed Reader.

Så snart du har funnet deg en leser du liker og registrert deg, kan du begynne å legge inn dine abbonnement.

I undervisningssammenheng er dette også interessant. Hvis elevene bruker blogger til å publisere oppgavene sine I, kan det være lurt å la de abbonnere på hverandres blogger. Hvis det er et spesielt tema man arbeider med I klassen kan elevene få I oppgave å følge med på nyheter om nettopp dette tema.

Hvis skolens lærere I tilegg bruker blogg aktivt I de forskjellige fagene vil det være nyttig for både foreldre og elever å abbonnere på disse.

Et annet aspekt er kildekritikk og gode nettsteder. Når vi som lærere introduserer gode nettsteder for elevene blir de vant til å finne informasjon andre steder enn for eksempel google. Det er viktig at vi gjør elevene oppmerksomme på hvor de kan finne forkjellig type informasjon på nettet.

I denne ukens nettleksjon ble det nevnt flere alternative steder for søk av fagstoff, blant annet, en av mine favoritter, Store Norske Leksikon. Dette er et nettleksikon som blir skrevet og redigert av fagfolk innen respektive fagområde. Andre nettsteder som ble nevnt var Encyclopedia Brittanica og Google Scholar. Encyclopedia Brittanica har også utviklet en app rettet mot barn som gjør det enda mer tilgjengelig å finne relevant informsjon. Innholdet er også krydret med filmer og spill som fremmer læring. Det finnes mange fler og det er uansett viktig at vi hjelper elevene å identifisere hvilke som egner seg for hvilket formål.

En interessant øvelse er å la elevene søke på et ord eller begrep I forskjellige søkemotorer og så la de vurdere funnene. Elevene bør også gjøres oppmersomme på de mekanismer som sørger for at noen søkeresultat legger seg øverst blandt treffene. Det ikke nødvendigvis slik at de er de beste. Det er anslått at kun 15% blar videre til side to I søkene sine og kun 1% blar videre til siden 3.

Sharp Reader- http://www.sharpreader.net/

Feed Reader - http://www.feedreader.com/

Store Norske Leksikon - http://snl.no/

Google Scholar - http://scholar.google.no/

Encyclopedia Brittanica - http://www.britannica.com/

Planlegging av en spilleøkt

Jeg ønsker å gjennomføre en spilløkt på 5. trinn. Spillet som skal spilles er algebraspillet Dragonbox+. Jeg ønsker at elevene skal sitte sammen i en mindre gruppe på fem elever. Dette spillet kan spilles på Ipad, Android, Mac og Windows. I denne spilleøkten ønsker jeg å bruke Ipader. Dette gjør det lettere for elevene å flytte seg rundt bordet og samarbeide om hvordan oppgavene skal løses. Denne spilleøkten skal være en stasjon i forbindelse med stasjonsundervisning. 

Før timen har jeg skrevet ut heftet med tips og råd om spillet, slik at det ligger en kopi tilgjengelig på spillebordet. I denne økten ønsker jeg at elevene skal finne ut av hvordan spillet virker og mestre de enkleste prinsippene innen algebra, de skal få en forståelse for relasjonen mellom de to sidene i en ligning og at hvis en legger til noe på den ene siden så må det samme legges til på den andre. Dette tilsvarer det første nivået i spillet. I heftet med råd og tips tilsvarer dette de to første reglene. 

I begynnelsen av timen vil jeg vise elevene hvordan de kan navigere i spillet og hvilke funksjoner som finnes. Jeg vil oppfordre til å lese instruksjonene som blir gitt underveis nøye, i tilegg til å oppmuntre de til å samarbeide og diskutere løsninger sammen på gruppen. Etter at de har spilt seg ferdige med det første nivået, skal de skrive en kort spilleanmeldelse i loggbøkene sine om hvordan de opplevde spillet og hvordan de ville forklart reglene med egne ord for de oppgavene de løste. 

På nettsiden Dataspill i skolen, finnes det mange gode råd og ideer til hvordan man kan ta i bruk dataspill i undervisningen både pedagogiske spill og ikke-pedagogiske. 

Dataspill i skolen

Spill mer dataspill!

Leksjon uke 11 DKL 102 - Dataspill og læring. En av oppgavene var å lage en plakat til lærerværelset. Jeg har prøvd å lage en plakat, med gode pedagogiske argumenter. Personlig tror jeg at det skal litt mer til. Hvis en lærer i utgangspunkt er negativ til dataspill skal det mye til for at nettopp denne læreren tar dette i bruk. Hvis dette oppleves som ukjent og uoversiktelig, vil det være vanskelig å motivere til å la elevene spille i undervisningen. Jeg mener også at det er stor forskjell på å bruke dataspill bevisst og planlagt i en undervisningøkt, i forhold til å la elevene spille litt på egen hånd når det er litt tid til overs. Tilfeldigvis, eller kanskje ikke så tilfeldig, skriver jeg i disse dager på min bacheloroppgave om nettopp bruk av Dragonbox+ i undervisningen. I den anledning foretok jeg en liten spørreundersøkelse blandt lærere i mitt sosiale nettverk. Undersøkelsen tok for seg holdninger til dataspill i undervisningen. Undersøkelsen bekreftet mange av mine mistanker, pedagogiske spill blir brukt, ja men ikke så ofte som planlegt undervisningsmetode. Ikke-pedagogsike spill blir brukt i vesentlig mindre omfang og de fleste lærerne kunne ikke navngi noen slike spill som skulle kunne vært brukt i undervisningen i det hele tatt.

Carsten Jessen, dansk forsker og lektor ph.d ved Center for Undervisningsudvikling og Digitale Medier, Univeristetet i Århus,  har forsket på bruk av dataspill i undervisningen i 20 år og han mener at lærere rett og slett må utdannes i bruk av dataspill i undervisningen. " Det er så mange myter om at dataspill ødelegger barnas lek, men tvert imot fremmer det lek og evnen til problemløsning. Pedagoger bør tvinges til å kurses i dette" (Carsten Jessen)

Tvang er nok lite motiverende, men han har et poeng, lærere må spille de samme spillene som elevene spiller. Kanskje det ville være mer motiverende om det ble satt at tid til en planleggingsdag med spilling av dataspill og små kurs i forskjellige digitale ferdigheter, som animasjonsfilm, podcast, wiki, blogg og annet som er en del av elevenes digitale arenaer. Inget av dette er obligatorisk i dagens lærerutdanning, kanskje det burde være det?

http://www.aftenposten.no/jobb/article3522103.ece#.UUYEsVcZ-So
http://www.carsten-jessen.dk/

Barns digitale arena

Freeimages.co.uk

I denne ukes leksjon fikk vi lese ”fortellinger fra virkeligheten”, noe jeg opplever som veldig relevant og nyttig. Jeg lærer veldig mye av andres erfaringer og fikk mange tips som jeg har tenkt å ta med meg videre.

Akkurat nå har jeg fire uker med praksis, og siden vi for tiden er bosatt i Kiev, ordnet jeg meg med praksisplass her dette året. Jeg tenkte derfor at jeg også kunne dele en fortelling om hvordan den digitale arenaen fortoner seg for elevene ved min praksisskole her. Dette er en britisk internasjonal skole, men med elever i hovedsak fra Ukraina. 

Det første som slo meg når jeg kom til skolen var kvaliteten og omfanget av utstyr. Alle klasserom har interaktive tavler, elevene har egne Ipader og i tilegg to velutrustede datalaber. Det er ca. 250 elever ved skolen i alderen 4-11 år, jeg har min praksis på 2.trinn.  Digital kompetanse er et satsningsområde for skolen.

Ved Hawes Side Academy, som var en av skolene nevnt i ukens leksjon, bruker de et ”Bitesize” fra BBC som er læringsressurs. Det er meget interessant å se at den statlig eide fjernsynskanalen har så stor rolle i utvikling av digitale læringsressurser i Storbritannia. De produserer læringsressurser for voksne, skoler, foreldre og lærere av god kvalitet. 

Læringsressursene fra BBC blir også flittig brukt ved min skole. Jeg ser for meg at mange av disse ressursene kan brukes også i Norge. En annen digital ressurs som er uvurderlig for en engelskspråklig skole i et land hvor det omtrent ikke er å finne bøker på engelsk for barn er, Oxford Owl. Her får elevene tilgang til hundrevis av titler, flere av disse er gratis. Med et abonnement får skolen full tilgang til alt materiale. Det er spill og spørsmål til innholdet i hver bok. Når en bok introduseres for elevene blir det gjort på den interaktive tavlen. Elevene sitter i en halvsirkel på et teppe på gulvet. Etter tur får de gå fra og bla i boken og spille spillene. Når de kommer hjem eller sitter ved pulten og vil lese for seg selv, kan de hente frem boken på sin egen Ipad. Jeg liker tanken på at de har alle disse bøkene med seg hvor de enn er, på skolen, hjemme eller på ferie. 

Mange av disse ressursene krever flash og fungerer verken med Chrome eller Safari. Da lønner det seg å laste ned en nettleser som heter Puffin, den sørger for at du får tilgang til flash-baserte sider på nettet på din Ipad.

I ukens leksjon fikk vi også lese om Sugata Mitras prosjekt ”Hole in the wall”. Hvor han plasserte ut gratis internettkiosker i de fattige områdene i India. Barna tok de intuitivt i bruk og lærte hverandre nye ferdigheter. Det samme skjedde i min praksisklasse, når jeg introduserte et nytt matematikkspill for dem. En av guttene fant fort ut av ting til å begynne med og de andre samlet seg rundt ham for å se hva han gjorde. De begynte raskt å formulere regler for i hvilken rekkefølge de forskjellige operasjonene skulle utføres. Etter en stund var det en annen elev som hadde knekt koden for hvordan de skulle komme seg enda et skritt videre. De var ivrige og motiverte, spillet ga de tilbakemeldinger på om oppgavene var løst på best måte. Alle klarte å fullføre spillet, med liten hjelp fra min side.

Bitesize, digital læringsressurs fra BBC

Over 250 gratis e-bøker på engelsk

Nettleser for nettbrett som støtter flash

Sugata Mitras prosjekt ”Hole in the wall”

Gardner og hans intelligenstyper

Alle skal lære å fly!

Howard Earl Gardner er en amerikansk barnpsykolog som har spesialisert seg innen utviklingspsykologi. I utviklingspsykologien ser man på barns utvikling i biologisk, sosialt og kulturelt perspektiv. Gardner er mest kjent for sin teori om mange intelligenser. Gardners teori hadde ikke noen praktisk tilnærming til undervisning. Den amerikanske pedagogen Thomas Armstrong brukte Gardners teori til å utvikle en pedagogikk til praktisk bruk i undervisning. Han er i dag direktør for ”American Institute for Learning and Human Development”. Han har skrevet mange bøker innen dette tema og holder foredrag og workshops. For de som er interesserte i dette fagfeltet og ønsker å holde seg oppdaterte kan man følge instituttets blog.

 I Norge har hans teori blitt aktualisert gjennom MILL programmet som ble gjennomført i Skien i 2003-2007.  Mette Bunting og Torill Scharning Lund er forfatterne av boken MiLL – Mange intelligenser-Læringsstiler-Læringsstrategier med undertittelen på vei mot tilpasset opplæring. Boken er skrevet med basis i erfaringene fra dette prosjektet og er tenkt å være en kilde til inspirasjon, kunnskapspåfyll og motivasjon i arbeidet med tilpasset opplæring.

Denne uken har jeg valgt å se på oppgaven med å ta for seg de åtte forskjellige læringsstilene, og se hvilke digitale ressurser som skulle kunne møte behovene innen hver enkelt av dem. 

Den språklige intelligens (lese, lytte, snakke, samtale, spørre, skrive)

Aktivitet: Lage skoleavis og bruke, tekstbehandling og Microsoft Publisher eller annet verktøy for avisproduksjon.

Den logisk-matematiske intelligens (eksperimentere, leke med tall, utforske, spille spill, løse problemer, trekke egne slutninger)

Aktivitet: Geonext, konstruere og utforske geometriske figurer Geogebra regneark og algebra, passer fra barnetrinn til universitetsnivå. Dragonbox, algebraspill som fremmer matematisk tenking

Den romlig-visuelle intelligens (visualisere, tegne, skrible, designe, bruke farger, forme)

Aktivitet: Lage tankekart i iMindmap eller Edraw

Den musikalske intelligens (synge, bevege seg, spille instrumenter, lytte til melodier)

Aktivitet: Singstar, lage egne musikkvideoer med musikk, sang og dans og redigere i for eksempel Windows Moviemaker, Audacity eller GoldWave

Den personlige intelligens (være for seg selv, ta egne valg, sette egne mål, reflektere, være metakognitiv, stille spørsmål)

Aktivitet: Finne temaer å forske på, bruke nettet, skrive logg og eventuelt publisere på blogg

Den sosiale intelligens (uttrykke seg i gruppe, undervise andre, samarbeide, kommunisere, sammenligne, intervjue)

Aktivitet: Prosjektarbeid, lage podcaster, bruke Power Point, Prezi eller andre presentasjonsverktøy.

Den kroppslig-kinestiske intelligens (oppleve med hele kroppen, bevege seg, spille rollespill, drive med drama)

Aktivitet: Lage skuespill, sketsjer og ta opp film, redigere i Windows Moviemaker

Den naturalistiske intelligens (eksperimentere, klassifisere, utforske, skape orden i kaos, stille spørsmål)

Aktivitet: Samle planter og insekter ute og ta med inn for klassifisering ved bruk av for eksempel ”Den virtuelle floran”

Det å være bevisst på elevenes forskjellige læringsstiler er viktig i planleggingen av undervisningen. Alle elever har etter opplæringsloven krav på tilpasset opplæring på sitt nivå. "Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene." (St. meld 16)

Når vi tar i bruk varierte undervisningsformer sørger vi for motivasjon og mestring hos elevene. Gjennom å ta i bruk digitale læringsressurser gir vi oss selv som lærere og elevene gode verktøy i arbeidet med tilpasset opplæring.

 Kilder:

Bunting, M, Lund, T. S. 2006, MiLL - På vei mot tilpasset opplæring, Oslo, Pedlex Norsk Skoleinformasjon

St. meld nr:16 (2006-2007). (2007). ...og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/stmeld-nr-16-2006-2007-/6/3/4.html?id=441463

Digitale multimodale tekster og vurdering for læring

Når vi bruker begrepet vurdering i skolen i dag dreier det seg om formativ og summativ vurdering. Den summative vurderingen er den vi kanskje er mest vant med fra egen skolegang. Dette er den avsluttende prøven etter et kurs eller skoleår. Den viser hva vi har lært. Trude Slemmen kaller denne type vurdering ”post mortem” i sin bok ”Vurdering for læring”. Dermed ikke sagt at vi ønsker å avskrive den summative vurderingen. Det som er viktig er at vi bruker tid på den formative vurderingen, eller underveisvurderingen. Det er her eleven har en mulighet til å utvikles, blir metakognitiv og får gode verktøy til å ta med seg videre.

Det er flere forhold som må være til stede i et slikt arbeid. Målene for læringen må være tydelige for eleven, i tilegg skal eleven vite hva som er kriteriene for et godt arbeid. Disse kriteriene kan elevene være med på å utarbeide selv. Tilbakemeldingene som gis underveis skal være konstruktive og gi eleven informasjon om hva som trengs for å komme videre. Eleven skal også selv kunne vurdere sitt arbeid opp mot kriteriene. Et annet viktig forhold i vurderingsarbeidet er dokumentasjon.   

Her kommer de multimodale tekstene inn som et godt egnet hjelpemiddel. Elevene kan selv dokumentere arbeidet med hjelp av digitale kameraer og mobilkamera. Bildene kombineres med tekst, lyd, film eller musikk og utgjør en dokumentasjon over arbeidsprosessen.

Multimodale tekster kan også utgjøre sluttproduktet i et elevarbeid. En Power Point presentasjon kan være en god støtte til en fremføring. Men det finnes mange andre verktøy som kan være med på å skape motivasjon hos elevene. Elevene kan ta i bruk forskjellig type verktøy for animasjon og digitale fortellinger. Elevene selve sitter ofte inne med kompetanse og kjenneskap til forskjellige verktøy, og det vil da være svært motiverende om de kan ta disse i bruk i skolesammenheng. Elevene kan holde kurs for medelever i bruk av et verktøy de kjenner og mestrer.

I egen praksis har jeg tatt i bruk to enkle verktøy til produksjon av animasjon. Begge er gratis og finnes ofte allerede på maskiner med Windows. Det er Paint og Windows Moviemaker. Elevene har da fått starte opp med å lage en kort animasjonsfilm med en ball som spretter. Paint egner seg godt til dette med ferdige figurer som lett kan klippes ut og flyttes for eksempel oppover og nedover. Her lærer elevene noen grunnleggende prinsipper for animasjon. For å få et godt resultat må formålet flyttes så lite som mulig mellom bildene. Jo flere bilder en har tålmodighet til å lage desto bedre resultat. De lærer å gi de forskjellige bildene navn slik at de legger seg i riktig rekkefølge og de lærer gjenbruk av bilder, når en bevegelse gjentar seg. De kan også lage figurer i papp og bruke digitalkamera til å ta bilder. Figurer i plastelina er også morsomt å bruke og lette å bevege.

I denne ukens leksjon fikk vi velge mellom tre tema, og lage en animasjonsfilm eller tegneserie på dette. Jeg valgte å lage en film som forklarer formelen for å regne ut arealet i en trekant. Det er lett å bli ivrig og ”gå rett på”, men det er helt nødvendig å lage et manuskript og en dreiebok. Jeg valgte å bruke Paint og et annet gratis verktøy som er velegnet å bruke i digitale fortellinger, nemlig Photo Story.Her kan du se hvordan resultatet ble.

Kilde:

Slemmen, Trude, 2010, Vurdering for læring i klasserommet, Oslo, Gyldendal Akademisk