MOOC SJOKK

MOOC eller Massive open online courses, bringer kunnskapen ut til folket! Nettbaserte studier øker i omfang, Men er det egentlig så nytt? Er det ikke nøyaktig det samme som gamle dagers brevkurs som har tatt i bruk dagens teknologi? Det som kan være faren med dagens nettbaserte studier er når de blir gjennomført som om de var et brevkurs. Lenker, filmer og sosiale media spiller en viktig rolle i læringsprosessen og ikke minst i motivasjonen. Vi trenger felleskapet for å få fullt utbytte av studiene. Det å ha både et digitalt og et analogt læringsfelleskap er en stor fordel. Hvis en skal basere studiene kun på det en har tilgang til via skjermen kan motivasjonen bli lidende, det er fort gjort å føle seg ensom. Når man har en studiegruppe som treffes IRL (In real life) er terskelen lavere for å stille spørsmål og få hjelp.

Som mangeårig nettstudent har jeg også erfart at nettmøter og nettforelesninger som foregår i samtid sikrer fremdriften i studiene bedre enn studier man må gjennomføre på egen hånd.

Hvis læreren selv har gjennomført nettbaserte studier vil det kanskje være lettere å finne ut hva som motiverer elevene til å bruke mulighetene med "flipped classroom"? Jeg har en mistanke om at elever heller ser filmer som deres egen lærer har laget enn filmer som blir linket til på YouTube. Til å begynne med kan det føles tidkrevende å skulle produsere egne filmer, det finnes jo allerede så mye som andre har laget. På sikt lønner det seg nok alikevel, og etterhvert går det fortere å produsere, i tillegg til at man etterhvert bygger seg opp et lite bibliotek med egne filmer. I et tidligere IKT-studie lagde jeg en film om hvor viktig det er å ikke dele passordet sitt med andre, den har jeg måtte vise flere ganger for elevene mine. Det er like moro hver gang! Den kan du se her

Design

Bildet er lånt fra: www.cyberneticwebdesign.com

I DKL 104 studiet er fokus på medieproduksjon i skolen. «Det primære formålet med studiet i Digital kompetanse i læring er å sette lærarane og skulen i stand til å nå kompetansemåla i planverket med støtte i kreativ og målretta bruk av digitale verktøy og arbeidsmåtar. Ein legg stor vekt på at arbeidet du gjer som student skal vere konkret og relevant i eigen praksis.» (Høgskulen i Volda, 2012).

Når en arbeider med oppgavene i dette studiet er det derfor umulig å ikke trekke inn aspektet med design, noe som også er et delemne i studiet. Design er noe vi blir eksponert for hver dag i de tingene vi har rundt oss. Tradisjonelt tenker vi design i forhold til interiør, klær og biler. Men funksjonelt design er også en viktig del av vår hverdag. Et godt design kjennetegnes av vår opplevelse i møtet med produktet. En fjernkontroll kan for eksempel ha to nivåer av design. Hvor det du først ser er brukergrensesnittet for den daglige bruken, hvor du kan velge om du vil se et program på fjernsynet, en DVD film eller lytte på musikk. Men hvordan er brukervennligheten når du skal programmere fjernkontrollen til de funksjonene du ønsker?

Når det gjelder design av blogger, nettaviser og nettsider er det en fin balanse mellom funksjonalitet og et visuelt tiltrekkende utseende.

Når vi først slipper elevene løs med å lage PowerPointer tar det ofte helt av. Alt av effekter med lyd og animasjoner blir tatt i bruk. Gjerne tekst i mange farger også. For at elevene skal kunne få et forhold til hva som er bra eller dårlig design kan vi bruke eksemplets makt. Vi kan finne frem nettsider med både dårlig og godt design og få de til å reflektere over hva det er de liker med sidene og hva som ikke fungerer så godt.

Brukervennlighet er et kriteria som elevene må ta stilling til. Fyller siden sin funksjon? Skjønner jeg hva siden handler om og hvor lett er det å finne frem til det jeg leter etter?

Grafiskutforming er et annet aspekt, hvordan er forholdet mellom tekst og bakgrunn? Er det lett å se hva som står? Passer fargene sammen eller er uttrykket rotete?

I boken «Interaction Design» referer man til Jakob Nielsens prinsipper for design av nettsider. Han foreslår at når en har designet en nettside, går man igjennom siden og fjernet et design element ad gangen. Hvis nettisden fortsatt virker som den skal uten dette elementet skal det fjernes. Med denne fremgangsmåten fjernes alt unødvendig og kun funksjonaliteten står igjen. Men erfaring sier at sider som dette ikke blir besøkt igjen. Det må være et vist innhold av estetikk tilstede. Noe som appellerer til oss og gjør at vi ønsker å komme tilbake til nettstedet.

Min erfaring er at når elevene har laget et produkt som fungerer og har en tiltalende design, blir de også mer fornøyde med resultatet. Det er derfor viktig at design også blir vektlagt når vi bygger elevenes digitale kompetanse.

Rogers, Sharp & Preece. 2011. Interaction Design. Chichester, United Kingdom:Wiley

Høgskulen i Volda. 2012. Emneplanar / DKL104N. Hentet 28. april 2013 fra http://hivolda.studiehandbok.no/content/view/full/26531/language/nor-NO

Prosjektarbeid i skolen – fra idé til produkt

Prosjektarbeid er en arbeidsform vi møter i mange sammenheng i livet, og derfor en viktig ferdighet elevene må lære og erfare. Elever som blir vant til å bruke prosjektarbeid som læreform stiller sterkere i videre studier og etter hvert i arbeidslivet. Men for at dette skal fungere må vi som lærere tilrettelegge arbeidet og utruste elevene med riktige verktøy. I Andersen og Schwencke blir det fremhevet fem hovedprinsipper.

• Problem 
• Deltakelse 
• Samarbeid
•  Erfaring 
• Refleksjon 

Jeg vil her gjøre kort rede for det mest sentrale ved disse begrepene:
Problem: Det å lage en god problemstilling gjør at arbeidet i prosjektet går lettere. Det må være tydelige mål underveis og formålet med prosjektet er noe man må ha med seg hele tiden i prosjektarbeidet. Et formål kan være å tilegne seg kunnskaper innen et spesifikt område eller for eksempel å produsere et produkt.

Deltakelse: Deltakelse i prosjektarbeid skaper selvstendighet hos deltakerne. Arbeidet går på deltakernes egne premisser. Denne formen for deltakelse er også med på å forme elevenes demokratiske dannelse.

Samarbeid: Å samarbeide er en sosialiseringsprosess hvor elevene dels lærer å respektere andres meninger. Og dels finner ut at de kan lære mer av hverandre. Det å lære bort noe til andre er en god måte å lære selv.

Erfaring: Når elevene skal lære noe nytt tar de i bruk kunnskaper og erfaringer de har fra før, disse blir bygget videre på med nye kunnskaper. Elevene må finne frem til denne kunnskapen selv, noe som gjør at elevene får et eierskap til den nye kunnskapen. Dette blir veldig tydelig når elevene for eksempel tar i bruk VØL-skjema. Slike skjema blir brukt i forkant og etterkant av et prosjektarbeid. Hva vet jeg?, hva ønsker jeg å vite?, og hva har jeg lært?.

Refleksjon: Refleksjonsprosessen henger tett sammen med foregående tema, erfaring. Dette ser vi også i forholdet med VØL-skjemaet. Det dreier seg både om refleksjon over resultatet eller produktet, og om refleksjon over selve arbeidsprosessen.

 Kilde: Andersen, E.S. og Schwencke, E. (2012) Prosjektarbeid - en veiledning for studenter. Bekkestua: NKI Forlaget

Kari og passordet

En av mappeoppgavene i DKL 104 har vært å lage film. Vi arbeidet sammen på gruppa med å utforme synopsis og manus. Med dette som grunnlag lagde vi oss hvert vårt storyboard og produserte hver vår film. Det var et spennende prosjekt og enda teknikkene og forholdene er så forskjellige, ble filmene veldig like. Min film er en animasjonsfilm laget i Flash. Den er redigert i Windows Movie Maker og alle kommentarene er lest in i Audacity. Jeg har brukt en god del lydeffekter/illustrasjoner og de fant jeg på Freesound.org.
Animasjonsfilm laget som en del av mappeoppgave i DKL 104
Filmen til Thomas

RSS hva er det? Og hvordan kan jeg ta det i bruk i skolen?

Selve begrepet står for Really Simple Syndication. Du har sikkert sett disse oransje symbolene i blogger og i nettaviser. Med denne funksjonen kan du abbonnere på nyheter og blogginnlegg fra dine favoritt blogger eller nettaviser. Hvis en har mange blogger en følger er det meget tidsbesparende å abbonnere på disse. I stedenfor at du skal klikke deg inn I hver enkelt blogg for å sjekke hva som er nytt der, får du nye innlegg automatisk I en egen leser. Denne funksjonen finnes for eksempel I Microsoft Outlook, eller du kan laste end en gratis leser. Eksempel på slike gratis lesere er Sharp Reader, og Feed Reader.

Så snart du har funnet deg en leser du liker og registrert deg, kan du begynne å legge inn dine abbonnement.

I undervisningssammenheng er dette også interessant. Hvis elevene bruker blogger til å publisere oppgavene sine I, kan det være lurt å la de abbonnere på hverandres blogger. Hvis det er et spesielt tema man arbeider med I klassen kan elevene få I oppgave å følge med på nyheter om nettopp dette tema.

Hvis skolens lærere I tilegg bruker blogg aktivt I de forskjellige fagene vil det være nyttig for både foreldre og elever å abbonnere på disse.

Et annet aspekt er kildekritikk og gode nettsteder. Når vi som lærere introduserer gode nettsteder for elevene blir de vant til å finne informasjon andre steder enn for eksempel google. Det er viktig at vi gjør elevene oppmerksomme på hvor de kan finne forkjellig type informasjon på nettet.

I denne ukens nettleksjon ble det nevnt flere alternative steder for søk av fagstoff, blant annet, en av mine favoritter, Store Norske Leksikon. Dette er et nettleksikon som blir skrevet og redigert av fagfolk innen respektive fagområde. Andre nettsteder som ble nevnt var Encyclopedia Brittanica og Google Scholar. Encyclopedia Brittanica har også utviklet en app rettet mot barn som gjør det enda mer tilgjengelig å finne relevant informsjon. Innholdet er også krydret med filmer og spill som fremmer læring. Det finnes mange fler og det er uansett viktig at vi hjelper elevene å identifisere hvilke som egner seg for hvilket formål.

En interessant øvelse er å la elevene søke på et ord eller begrep I forskjellige søkemotorer og så la de vurdere funnene. Elevene bør også gjøres oppmersomme på de mekanismer som sørger for at noen søkeresultat legger seg øverst blandt treffene. Det ikke nødvendigvis slik at de er de beste. Det er anslått at kun 15% blar videre til side to I søkene sine og kun 1% blar videre til siden 3.

Sharp Reader- http://www.sharpreader.net/

Feed Reader - http://www.feedreader.com/

Store Norske Leksikon - http://snl.no/

Google Scholar - http://scholar.google.no/

Encyclopedia Brittanica - http://www.britannica.com/

Planlegging av en spilleøkt

Jeg ønsker å gjennomføre en spilløkt på 5. trinn. Spillet som skal spilles er algebraspillet Dragonbox+. Jeg ønsker at elevene skal sitte sammen i en mindre gruppe på fem elever. Dette spillet kan spilles på Ipad, Android, Mac og Windows. I denne spilleøkten ønsker jeg å bruke Ipader. Dette gjør det lettere for elevene å flytte seg rundt bordet og samarbeide om hvordan oppgavene skal løses. Denne spilleøkten skal være en stasjon i forbindelse med stasjonsundervisning. 

Før timen har jeg skrevet ut heftet med tips og råd om spillet, slik at det ligger en kopi tilgjengelig på spillebordet. I denne økten ønsker jeg at elevene skal finne ut av hvordan spillet virker og mestre de enkleste prinsippene innen algebra, de skal få en forståelse for relasjonen mellom de to sidene i en ligning og at hvis en legger til noe på den ene siden så må det samme legges til på den andre. Dette tilsvarer det første nivået i spillet. I heftet med råd og tips tilsvarer dette de to første reglene. 

I begynnelsen av timen vil jeg vise elevene hvordan de kan navigere i spillet og hvilke funksjoner som finnes. Jeg vil oppfordre til å lese instruksjonene som blir gitt underveis nøye, i tilegg til å oppmuntre de til å samarbeide og diskutere løsninger sammen på gruppen. Etter at de har spilt seg ferdige med det første nivået, skal de skrive en kort spilleanmeldelse i loggbøkene sine om hvordan de opplevde spillet og hvordan de ville forklart reglene med egne ord for de oppgavene de løste. 

På nettsiden Dataspill i skolen, finnes det mange gode råd og ideer til hvordan man kan ta i bruk dataspill i undervisningen både pedagogiske spill og ikke-pedagogiske. 

Dataspill i skolen

Spill mer dataspill!

Leksjon uke 11 DKL 102 - Dataspill og læring. En av oppgavene var å lage en plakat til lærerværelset. Jeg har prøvd å lage en plakat, med gode pedagogiske argumenter. Personlig tror jeg at det skal litt mer til. Hvis en lærer i utgangspunkt er negativ til dataspill skal det mye til for at nettopp denne læreren tar dette i bruk. Hvis dette oppleves som ukjent og uoversiktelig, vil det være vanskelig å motivere til å la elevene spille i undervisningen. Jeg mener også at det er stor forskjell på å bruke dataspill bevisst og planlagt i en undervisningøkt, i forhold til å la elevene spille litt på egen hånd når det er litt tid til overs. Tilfeldigvis, eller kanskje ikke så tilfeldig, skriver jeg i disse dager på min bacheloroppgave om nettopp bruk av Dragonbox+ i undervisningen. I den anledning foretok jeg en liten spørreundersøkelse blandt lærere i mitt sosiale nettverk. Undersøkelsen tok for seg holdninger til dataspill i undervisningen. Undersøkelsen bekreftet mange av mine mistanker, pedagogiske spill blir brukt, ja men ikke så ofte som planlegt undervisningsmetode. Ikke-pedagogsike spill blir brukt i vesentlig mindre omfang og de fleste lærerne kunne ikke navngi noen slike spill som skulle kunne vært brukt i undervisningen i det hele tatt.

Carsten Jessen, dansk forsker og lektor ph.d ved Center for Undervisningsudvikling og Digitale Medier, Univeristetet i Århus,  har forsket på bruk av dataspill i undervisningen i 20 år og han mener at lærere rett og slett må utdannes i bruk av dataspill i undervisningen. " Det er så mange myter om at dataspill ødelegger barnas lek, men tvert imot fremmer det lek og evnen til problemløsning. Pedagoger bør tvinges til å kurses i dette" (Carsten Jessen)

Tvang er nok lite motiverende, men han har et poeng, lærere må spille de samme spillene som elevene spiller. Kanskje det ville være mer motiverende om det ble satt at tid til en planleggingsdag med spilling av dataspill og små kurs i forskjellige digitale ferdigheter, som animasjonsfilm, podcast, wiki, blogg og annet som er en del av elevenes digitale arenaer. Inget av dette er obligatorisk i dagens lærerutdanning, kanskje det burde være det?

http://www.aftenposten.no/jobb/article3522103.ece#.UUYEsVcZ-So
http://www.carsten-jessen.dk/