Nettavis

Jeg kan godt huske at jeg likte å lage skoleavis når jeg var elev på barne og ungdomsskolen. Alle husker vel klipp og lim på den analoge måten? Det er minst like morsomt å lage skoleavis i dag som da. Forskjellen er at dagens elever har helt andre muligheter til å lage skoleaviser både raskere og med et mer projesjonelt utseende. Det finnes mange muligheter, Scribus er et program for avisproduksjon som brukes på mange svenske skoler. En kan også gjøre det enkelt og bruke Powerpoint eller Microsoft Publisher. Det går an å lagge nettaviser i en Wiki, eller som i vårt tilfelle på en blogg.

Ta en titt på nettavisen til Thomas, Endre og meg!

Link til avisprogrammet Scribus
Svensk lærerveiledning

Barns digitale arena

Freeimages.co.uk

I denne ukes leksjon fikk vi lese ”fortellinger fra virkeligheten”, noe jeg opplever som veldig relevant og nyttig. Jeg lærer veldig mye av andres erfaringer og fikk mange tips som jeg har tenkt å ta med meg videre.

Akkurat nå har jeg fire uker med praksis, og siden vi for tiden er bosatt i Kiev, ordnet jeg meg med praksisplass her dette året. Jeg tenkte derfor at jeg også kunne dele en fortelling om hvordan den digitale arenaen fortoner seg for elevene ved min praksisskole her. Dette er en britisk internasjonal skole, men med elever i hovedsak fra Ukraina. 

Det første som slo meg når jeg kom til skolen var kvaliteten og omfanget av utstyr. Alle klasserom har interaktive tavler, elevene har egne Ipader og i tilegg to velutrustede datalaber. Det er ca. 250 elever ved skolen i alderen 4-11 år, jeg har min praksis på 2.trinn.  Digital kompetanse er et satsningsområde for skolen.

Ved Hawes Side Academy, som var en av skolene nevnt i ukens leksjon, bruker de et ”Bitesize” fra BBC som er læringsressurs. Det er meget interessant å se at den statlig eide fjernsynskanalen har så stor rolle i utvikling av digitale læringsressurser i Storbritannia. De produserer læringsressurser for voksne, skoler, foreldre og lærere av god kvalitet. 

Læringsressursene fra BBC blir også flittig brukt ved min skole. Jeg ser for meg at mange av disse ressursene kan brukes også i Norge. En annen digital ressurs som er uvurderlig for en engelskspråklig skole i et land hvor det omtrent ikke er å finne bøker på engelsk for barn er, Oxford Owl. Her får elevene tilgang til hundrevis av titler, flere av disse er gratis. Med et abonnement får skolen full tilgang til alt materiale. Det er spill og spørsmål til innholdet i hver bok. Når en bok introduseres for elevene blir det gjort på den interaktive tavlen. Elevene sitter i en halvsirkel på et teppe på gulvet. Etter tur får de gå fra og bla i boken og spille spillene. Når de kommer hjem eller sitter ved pulten og vil lese for seg selv, kan de hente frem boken på sin egen Ipad. Jeg liker tanken på at de har alle disse bøkene med seg hvor de enn er, på skolen, hjemme eller på ferie. 

Mange av disse ressursene krever flash og fungerer verken med Chrome eller Safari. Da lønner det seg å laste ned en nettleser som heter Puffin, den sørger for at du får tilgang til flash-baserte sider på nettet på din Ipad.

I ukens leksjon fikk vi også lese om Sugata Mitras prosjekt ”Hole in the wall”. Hvor han plasserte ut gratis internettkiosker i de fattige områdene i India. Barna tok de intuitivt i bruk og lærte hverandre nye ferdigheter. Det samme skjedde i min praksisklasse, når jeg introduserte et nytt matematikkspill for dem. En av guttene fant fort ut av ting til å begynne med og de andre samlet seg rundt ham for å se hva han gjorde. De begynte raskt å formulere regler for i hvilken rekkefølge de forskjellige operasjonene skulle utføres. Etter en stund var det en annen elev som hadde knekt koden for hvordan de skulle komme seg enda et skritt videre. De var ivrige og motiverte, spillet ga de tilbakemeldinger på om oppgavene var løst på best måte. Alle klarte å fullføre spillet, med liten hjelp fra min side.

Bitesize, digital læringsressurs fra BBC

Over 250 gratis e-bøker på engelsk

Nettleser for nettbrett som støtter flash

Sugata Mitras prosjekt ”Hole in the wall”

Avis før og nå

I de to siste leksjonene i DKL104-studiet handler det om å lage skoleaviser på nett ved å bruke blogg som publiseringsverktøy.

Dette sitatet fra leksjon 2 synes jeg er meget beskrivende for hvordan de teknologiske mulighetene har forandret journalistikken. Det er interessant å se på hvordan avisenes innhold har forandret seg i takt med den teknologiske utviklingen.

”Hvor går journalistikken?

Gutenberg gjorde oss alle til lesere

Fjernsynet gjorde oss alle til øyenvitner

Kopimaskinen gjorde oss alle til forleggere

Internett har gjort oss alle til journalister,

kringkastere, spaltister, skribenter,

kommentatorer og kritikere.”

Lawrence K. Grossman (1999) i Asbjørnsen&co: "Mediemøter 2

Papiravisen er bundet til deadline og, og hvis det skjer noe med nyhetsinteresse rett etter at avisen har gått i trykken, vil det måtte vente til neste utgave. Den gangen det bare fantes papiraviser hadde leserne to muligheter til å kommentere avisens innhold, via leserbrev eller som innringer. Kanskje medførte det til at man fikk tid til å moderere seg? Et leserinnlegg som forfattes i brevs form krever ettertanke og en mer nøyaktig formulering, det var om å gjøre å forklare sitt synspunkt eller ståsted slik at det ikke kunne misforstås. En innringer ville nok også tenke over sitt budskap før telefonsamtalen ble tatt. Noen aviser hadde som praksis å ikke trykke anonyme leserbrev. Dette er et eksempel på et leserbrev som ble publisert i Haugesunds Avis den 12. mai 1994.  Forfatteren av lesebrevet er opprørt over en konsertanmeldelse skrevet av en journalist fra den samme avisen.

I nettavisene blir nyhetene fortløpende oppdatert og dette er nok hovedgrunnen til at nettavisene er i ferd med å utkonkurrere papiravisene. I vår teknologiske og globaliserte verden er nyhetenes levetid mye kortere en de var før. I dag går det også raskere å kommentere artikler i nettaviser og kommentaren blir ofte gitt uten ettertanke og med mange følelser i sving. Det er ikke uvanlig å se at noen kommenterer på en sak uten å ha lest hele artikkelen. I dag er det mange muligheter å kunne kommentere anonymt og under psevdonym i nettaviser. Dette virker å fjerne hemninger hos mange for hva man kan få seg til å skrive. Som en kontrast til leserbrevet fra 1994 har jeg valgt å ta med to leserkommentarer fra E24 Digital den 4. mars 2013. Artikkelen som blir kommentert handler om en amerikansk forsker som hevder å ha utarbeidet en app som skal gjøre det mulig for brukeren å diagnostisere 25 sykdommer hos seg selv ved hjelp av mobiltelefon og en urinprøve. Vi kan se at det fort sporer av, at språket bærer preg av talespråk og ikke minst at innlegg blir aggressive i formen.  

Når vi jobber med avis i skolen kan det være nyttig å la elevene reflektere over dette perspektivet. Å la elevene arbeide med en digital skoleavis er en arbeidsform som er lett å integrere i alle skolens fag. Sjangeren leserbrev kan jo for eksempel i seg være en kilde til diskusjoner i samfunnsfaget om demokrati og ytringsfrihet. Problematikk rundt personvern og digital dømmekraft, er også naturlig å ta opp. I norsken kan man se på språket i leserinnlegg fra aviser fra mange år tilbake i forhold til i dag. Hvordan er språket i leserinnlegg fra forskjellige steder i Norge? Kanskje disse problemstillingene er grunnlag for artikler til skoleavisen? 

Interessante avislenker: 

Nasjonalbiblioteket sin database over aviser

Oversikt over norske nettaviser (noen ergratis)

Avis i skolen, lærer- og elevressurser