Utfordringer til å ta i bruk digitale verktøy og arbeidsmåter i skolen

I LK 06 er digitale ferdigheter hos eleven en av fem grunnleggende ferdigheter. De digitale ferdighetene skal utvikles hos alle elever i alle fag. De grunnleggende ferdighetene; lese, skrive, uttrykke seg muntlig og regne blir i hovedsak dekket opp av norsk og matematikkfaget. Digital kompetanse skal inngå som en naturlig del i alle skolens fag. I lærerutdanningen blir det vektlagt at de fremtidige lærerne skal ha en bred digital kompetanseplattform, fremfor spesifikke kunnskaper i bestemte programvarer. Norsk og matematikk er obligatoriske fag i lærerutdanningen men det er ikke digital kompetanse eller IKT som faget tidligere het. 

Det kan selvsagt fortsatt være forskjeller i landet når det kommer til ressurser og tilgang til maskinvare og programvare som spiller inn i en skoles nivå av digital kompetanse, men viljen til å ta i bruk digitale verktøy må også være til stede i hele organisasjonen. Det er gjort forskning på forholdet mellom tilgang på utstyr og digital kompetanse hos elever. Denne viser at det ikke nødvendigvis skjer noen heving i kompetansenivået ved god tilgang til utstyr (Cuban 2001; Livingstone 2009, Blikstad-Balas 2012).  Den samme forskningen peker på at elevene tar med seg sin allerede tilegnede digitale kultur til skolen og holder på den. Læreren må derfor endre elvenes praksis slik at de kan nyttegjøre seg de verktøyene som fremmer læring. ”Hvis skolen ikke klarer å utvide elevenes praksiser ved å gi elevene relevante måter å bruke alle IKT-mulighetene på, vil elever fortsette å delta i de praksisene de allerede behersker, også på skolen.” (Blikstad-Balas 2012) 

På lik linje med elevene har lærerne en tilegnet praksis som må forandres når nye satsningsområder som for eksempel digital kompetanse blir nedfelt i læreplanene. Skolen som organisasjon må implementer disse endringene og praksiser må forandres. Ola Erstad (2005) mener at det er spesielt tre faktorer som hindrer denne utviklingen i skolen. Det kan eksistere en kultur ved skolen som ser på skolen som en motkultur mot fritidskulturen eller teknologiskepsis, i disse tilfeller mener Erstad at skolen som organisasjon ikke tilrettelegger for at ferdigheten digital kompetanse blir ivaretatt i undervisningen.  Den andre faktoren kan være at den enkelte lærer velger å ikke legge vekt på eller se behovet for ny teknologi i undervisningen. Den tredje faktoren han påpeker tar for seg blant annet profesjonskamp og ulik tilgang til nødvendig utstyr. Og han summerer opp disse faktorene som institusjonelle.

Til slutt vil jeg knytte dette sammen med det jeg nevnte innledningsvis. Lærere må tilegne seg en bred digital kompetanseplattform. Lærerne skal ikke konkurrere med elevene i digitalkompetanse, men utvide og bygge videre på den kompetansen de allerede besitter. Det ville derfor ikke være urimelig at noen endringer gjøres i lærerutdanningen for å ivareta dette. I dag er det opp til hver enkelt lærerskolestudent å velge digital kompetanse som valgfag og dette blir da overlatt til den enkeltes interesser. I de obligatoriske fagene norsk og matematikk er det integrert noe digital kompetanse. Hvis skolen skal stå rustet og kunne dekke dette behovet må kompetansen heves innenfor hele organisasjonen. Nyutdannede lærere må ha kompetanse nok til å ivareta læreplanens intensjon med grunnleggende ferdigheter. Lærere som allerede arbeider i skolen må gis mulighet til videreutdanning.

Litteratur

• Erstad, O (2005), Digital kompetanse i skolen, Oslo, Universitetsforlaget
• Cuban, L (2001), Oversold and Underused: Computers in the Classroom,Cambridge, Harvard University press
• Livingstone,S.M.(2009), Children and the Internet:great expectations, challenging realities, Cambridge, Polity
• Blikstad-Balas, M (2012), Digital Literacy in Upper Secondary School-What Are Students Using Their Laptops for During Teacher Instruction?, I Nordic Journal of Digital Literacy, vol 2

Nettkilder

·         http://www.udir.no/Lareplaner/Grunnleggende-ferdigheter/

Jeg elsker min padde!

Jeg har den stort sett med meg overalt men etter å ha studert denne bloggen fra Tom Barrett skammer jeg meg nesten for hvor lite jeg har utnyttet potensialet. Jeg skulle gjerne ha testet ut å bruke I Pad som verktøy i et klasserom i Norge, men det lær nok drøye en stund til. I løpet av høsten skal jeg ha praksis ved en internasjonal skole i Kiev.I denne skolen bruker man I Pad i klasserommet fra 1.klasse, så det skal virkelig bli spennende å se hvor langt de har kommet i bruken. Jeg må bare få trekke frem noen favoritter fra denne listen med 103 måter å bruke I Pad i klasserommet på. I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg om underveisvurdering og trafikklys. Jeg brukte lang tid på å finne frem til de enkle plastkrusene i riktig farge og så finner jeg denne hendige appen "Traffic Light", ord blir fattige..

.

Balopticon!! Det er sikkert mange av dere som ikke vet hva det er, men kort fortalt er det en slags projektor hvor du kan legge inn et bilde eller en bok så blir dette projisert på et lerret. Vi hadde en slik på skolen når jeg var liten og jeg husker at jeg var litt redd for den når den ble trillet inn i klasserommet for første gang. Den duret også husker jeg. Hvis det fortsatt er noen lærere der ute som gråter sine modige tårer for at de ikke får hendene sine på et nytt Balopticon, kan jeg nå fortelle at det kan du ordne med en I pad og en liten app som heter Air Presenter.

Balopticon anno 2012

Balopticon, et revolusjonerende verktøy i Deres klasserom! (etter krigen kanskje)

Et lite tips til alle lærere der ute, bruk bloggen til Tom Barrett som kompetanseheving i personalet når det gjelder IKT. Her er det flust av gode råd og tips samlet på et sted. Jeg kommer sikkert å komme tilbake med omtale om Apper som jeg har funnet og utprøvd fra denne siden senere. I mellomtiden har jeg også en oppfordring til norske app-utviklere, vi trenger flere av disse Appene på norsk!

Hurra og Eureca=Horeca!

Horeca står det på pakkene jeg plutselig oppdaget på shoppingrunden i dag. Dette er noe jeg har lett etter en stund. Man skulle ikke tro at det var så vanskelig å finne plastikkrus i grønt, gult og rødt, men du verden disse tok det tid å finne. Jeg trengte de allerede i forrige praksisperiode, da endte jeg opp med muffinsformer. Med disse kan du lage en slags trafikklys på elevenes pulter. De er kjempefine å bruke til å la elevene gi tydelige tilbakemeldinger på undervisningen din. I stedet for å rekke opp hånden og avbryte når det ikke passer, eller enda verre ikke gi tilbakemelding i det hele tatt. Jeg har testet ut denne metoden og en annen hvor elevene bare viser tommel opp eller ned. Det var ikke tvil, elevene likte trafikklysene best! Grønn kopp= Dette er greit! Gul kopp= Det begynner å bli vanskelig eller nå forklarer du dårlig og Rød kopp= Stopp opp eller jeg/vi trenger din hjelp.

Vær tydelig på at det ikke er sine ferdigheter eller kunnskaper de skal vurdere men rett og slett din evne å forklare som skal vurderes, da blir det ikke flaut å sette den røde koppen på topp. Det er veldig nyttig å få en slik visuell tydelig tilbakemelding når en skal formidle nytt stoff ved tradisjonell tavleundervisning. I år er det fokus på matematikkfaget i praksisen og jeg ser for meg at trafikklysene kan bli nyttige å bruke når elevene sitter å arbeider med oppgaver både individuelt og på gruppe. Det er jo lettere å jobbe videre når en slipper å sitte med hånden i været.

Filmprosjekt

I uken har jeg jobbet med mappeoppgave til IKT studiene, "Lag en reklamefilm fra hjemstedet ditt". Ut på byen rustet med kamera! Jeg starter arbeidet med prosjektet med optimisme og pågangsmot...men sitter igjen med erfaringen at, kan det gå gæernt så gjør det gjerne det. Været denne uken har vært passe trist, med vind, regn og snø! Byen stiller ikke fra sin peneste side, skitten snø i hauger rundt i byen. Noen steder har det tint ned litt og nede i gaten ligger de inntørkede restene etter en av vildhundene som måtte bøte med livet for over en måned siden. Vel hjemme oppdaget jeg at vinden hadde tatt knekken på lyden på alle utendørsopptak. På storyboarden jeg laget før jeg satte i gang hadde jeg tenkt ut en rekke bilder fra Kiev som jeg hadde tatt tidligere, disse skulle sprite opp fargene på det ferdige produktet. Alle våre digitale bilder ligger samlet på en NAS (Network attached storage). Til jul investerte vi i en ny fancy variant som kunne stå i huset hjemme i Norge og som vi kunne ha tilgang til hvor enn i verden vi befinner oss. Det jeg ikke hadde fått med meg var at den ikke var riktig satt opp enda...ædda bædda med de bildene. Heldigvis hadde jeg noen og resten måtte jeg finne på nettet. Det ble film til slutt, den kan dere se her nedenfor. Tilfeldigvis la KLM ut en reklamefilm fra Kiev i dag og bare for å se hvordan det skal gjøres så kan dere se den her.

Velkommen til min skoleblogg!

Jeg har jobbet som lærer og assistent i flere år. Nå er jeg student ved høyskolen i Telemark hvor jeg tar nettbasert lærerutdanning 1-7. Høsten 2011 startet jeg på IKT-kurset som går over 2 år, denne bloggen er en oppgave i dette kurset. Det å blogge er ikke noe nytt for meg og jeg blogger også om livet mitt i Kiev i bloggen "Lena i Kiev".

Det å kunne studere på nett er en fantastisk mulighet for meg som bor i utlandet. Jeg følger forelesningene på nett i real time og reiser hjem til Norge for samlinger på høyskolen og for å gjennomføre praksis. Eksamener blir også tatt på nett, både skriftlige og muntlige. Takk for at du stakk innom og kom gjerne tilbake igjen!