Gardner og hans intelligenstyper

Alle skal lære å fly!

Howard Earl Gardner er en amerikansk barnpsykolog som har spesialisert seg innen utviklingspsykologi. I utviklingspsykologien ser man på barns utvikling i biologisk, sosialt og kulturelt perspektiv. Gardner er mest kjent for sin teori om mange intelligenser. Gardners teori hadde ikke noen praktisk tilnærming til undervisning. Den amerikanske pedagogen Thomas Armstrong brukte Gardners teori til å utvikle en pedagogikk til praktisk bruk i undervisning. Han er i dag direktør for ”American Institute for Learning and Human Development”. Han har skrevet mange bøker innen dette tema og holder foredrag og workshops. For de som er interesserte i dette fagfeltet og ønsker å holde seg oppdaterte kan man følge instituttets blog.

 I Norge har hans teori blitt aktualisert gjennom MILL programmet som ble gjennomført i Skien i 2003-2007.  Mette Bunting og Torill Scharning Lund er forfatterne av boken MiLL – Mange intelligenser-Læringsstiler-Læringsstrategier med undertittelen på vei mot tilpasset opplæring. Boken er skrevet med basis i erfaringene fra dette prosjektet og er tenkt å være en kilde til inspirasjon, kunnskapspåfyll og motivasjon i arbeidet med tilpasset opplæring.

Denne uken har jeg valgt å se på oppgaven med å ta for seg de åtte forskjellige læringsstilene, og se hvilke digitale ressurser som skulle kunne møte behovene innen hver enkelt av dem. 

Den språklige intelligens (lese, lytte, snakke, samtale, spørre, skrive)

Aktivitet: Lage skoleavis og bruke, tekstbehandling og Microsoft Publisher eller annet verktøy for avisproduksjon.

Den logisk-matematiske intelligens (eksperimentere, leke med tall, utforske, spille spill, løse problemer, trekke egne slutninger)

Aktivitet: Geonext, konstruere og utforske geometriske figurer Geogebra regneark og algebra, passer fra barnetrinn til universitetsnivå. Dragonbox, algebraspill som fremmer matematisk tenking

Den romlig-visuelle intelligens (visualisere, tegne, skrible, designe, bruke farger, forme)

Aktivitet: Lage tankekart i iMindmap eller Edraw

Den musikalske intelligens (synge, bevege seg, spille instrumenter, lytte til melodier)

Aktivitet: Singstar, lage egne musikkvideoer med musikk, sang og dans og redigere i for eksempel Windows Moviemaker, Audacity eller GoldWave

Den personlige intelligens (være for seg selv, ta egne valg, sette egne mål, reflektere, være metakognitiv, stille spørsmål)

Aktivitet: Finne temaer å forske på, bruke nettet, skrive logg og eventuelt publisere på blogg

Den sosiale intelligens (uttrykke seg i gruppe, undervise andre, samarbeide, kommunisere, sammenligne, intervjue)

Aktivitet: Prosjektarbeid, lage podcaster, bruke Power Point, Prezi eller andre presentasjonsverktøy.

Den kroppslig-kinestiske intelligens (oppleve med hele kroppen, bevege seg, spille rollespill, drive med drama)

Aktivitet: Lage skuespill, sketsjer og ta opp film, redigere i Windows Moviemaker

Den naturalistiske intelligens (eksperimentere, klassifisere, utforske, skape orden i kaos, stille spørsmål)

Aktivitet: Samle planter og insekter ute og ta med inn for klassifisering ved bruk av for eksempel ”Den virtuelle floran”

Det å være bevisst på elevenes forskjellige læringsstiler er viktig i planleggingen av undervisningen. Alle elever har etter opplæringsloven krav på tilpasset opplæring på sitt nivå. "Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene." (St. meld 16)

Når vi tar i bruk varierte undervisningsformer sørger vi for motivasjon og mestring hos elevene. Gjennom å ta i bruk digitale læringsressurser gir vi oss selv som lærere og elevene gode verktøy i arbeidet med tilpasset opplæring.

 Kilder:

Bunting, M, Lund, T. S. 2006, MiLL - På vei mot tilpasset opplæring, Oslo, Pedlex Norsk Skoleinformasjon

St. meld nr:16 (2006-2007). (2007). ...og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/stmeld-nr-16-2006-2007-/6/3/4.html?id=441463

Podcast Radio DKL

I DKL 104-studiet har vi tre obligatoriske medieproduksjoner og den første er å produsere en Podcast. Podcast er en enkel måte å kringkaste lydopptak og film. Vår podcast har form som et radioprogram med en kombinasjon av intervjuer og diskusjoner om digital dannelse og dømmekraft.

Det som er spennende med vårt prosjekt er at vi har klart å samarbeide om et produkt trass i store geografiske avstander mellom, Hildre i Møre og Romsdalen, Oslo og Kiev i Ukraina. Dette er et godt eksempel på globalisert utdanning.

Å bruke podcast i skolen har helt klart mye for seg. Elevene kan bruke det som fremføring i forskjellige fag, og samtidig få nyttig trening i det tekniske rundt podcast- og lydproduksjon. Elevene kan for eksempel lage fortellinger fra forskjellige tidsepoker og fra forskjellige perspektiv. Det skal ikke store midler og effekter til for å skape dynamikk og spenning i et lydopptak. På nettet finnes det mange lydressurser som er gratis og lovlige å bruke til dette formålet. Slik som denne siden hvor elevene kan laste ned lyder til å illustrere sine produksjoner med.

Lærere kan også ta i bruk podcast til formidling av undervisning eller til informasjon til foreldre. Podcaster kan lages meget enkelt med gratis verktøy, og de kan lett spres gjennom abonnement via RSS feed. De kan publiseres på en vanlig blogg, slik som her.

Podcast Powered By Podbean

Digitale multimodale tekster og vurdering for læring

Når vi bruker begrepet vurdering i skolen i dag dreier det seg om formativ og summativ vurdering. Den summative vurderingen er den vi kanskje er mest vant med fra egen skolegang. Dette er den avsluttende prøven etter et kurs eller skoleår. Den viser hva vi har lært. Trude Slemmen kaller denne type vurdering ”post mortem” i sin bok ”Vurdering for læring”. Dermed ikke sagt at vi ønsker å avskrive den summative vurderingen. Det som er viktig er at vi bruker tid på den formative vurderingen, eller underveisvurderingen. Det er her eleven har en mulighet til å utvikles, blir metakognitiv og får gode verktøy til å ta med seg videre.

Det er flere forhold som må være til stede i et slikt arbeid. Målene for læringen må være tydelige for eleven, i tilegg skal eleven vite hva som er kriteriene for et godt arbeid. Disse kriteriene kan elevene være med på å utarbeide selv. Tilbakemeldingene som gis underveis skal være konstruktive og gi eleven informasjon om hva som trengs for å komme videre. Eleven skal også selv kunne vurdere sitt arbeid opp mot kriteriene. Et annet viktig forhold i vurderingsarbeidet er dokumentasjon.   

Her kommer de multimodale tekstene inn som et godt egnet hjelpemiddel. Elevene kan selv dokumentere arbeidet med hjelp av digitale kameraer og mobilkamera. Bildene kombineres med tekst, lyd, film eller musikk og utgjør en dokumentasjon over arbeidsprosessen.

Multimodale tekster kan også utgjøre sluttproduktet i et elevarbeid. En Power Point presentasjon kan være en god støtte til en fremføring. Men det finnes mange andre verktøy som kan være med på å skape motivasjon hos elevene. Elevene kan ta i bruk forskjellig type verktøy for animasjon og digitale fortellinger. Elevene selve sitter ofte inne med kompetanse og kjenneskap til forskjellige verktøy, og det vil da være svært motiverende om de kan ta disse i bruk i skolesammenheng. Elevene kan holde kurs for medelever i bruk av et verktøy de kjenner og mestrer.

I egen praksis har jeg tatt i bruk to enkle verktøy til produksjon av animasjon. Begge er gratis og finnes ofte allerede på maskiner med Windows. Det er Paint og Windows Moviemaker. Elevene har da fått starte opp med å lage en kort animasjonsfilm med en ball som spretter. Paint egner seg godt til dette med ferdige figurer som lett kan klippes ut og flyttes for eksempel oppover og nedover. Her lærer elevene noen grunnleggende prinsipper for animasjon. For å få et godt resultat må formålet flyttes så lite som mulig mellom bildene. Jo flere bilder en har tålmodighet til å lage desto bedre resultat. De lærer å gi de forskjellige bildene navn slik at de legger seg i riktig rekkefølge og de lærer gjenbruk av bilder, når en bevegelse gjentar seg. De kan også lage figurer i papp og bruke digitalkamera til å ta bilder. Figurer i plastelina er også morsomt å bruke og lette å bevege.

I denne ukens leksjon fikk vi velge mellom tre tema, og lage en animasjonsfilm eller tegneserie på dette. Jeg valgte å lage en film som forklarer formelen for å regne ut arealet i en trekant. Det er lett å bli ivrig og ”gå rett på”, men det er helt nødvendig å lage et manuskript og en dreiebok. Jeg valgte å bruke Paint og et annet gratis verktøy som er velegnet å bruke i digitale fortellinger, nemlig Photo Story.Her kan du se hvordan resultatet ble.

Kilde:

Slemmen, Trude, 2010, Vurdering for læring i klasserommet, Oslo, Gyldendal Akademisk

Tenkeverktøy i undervisningen

Denne ukens oppgave tar for seg forskjellige digitale tenkeverktøy eller tankekart. Tankekart er nyttig når gode ideer svirrer rundt i hodet og du trenger å få struktur på tankene. Metoden kan brukes i forskjellige faser i undervisningen. Når du arbeider med prosjekt kan det brukes i idéfasen, planlegging og analyse. Det er viktig for elevene å få prøve dette ut i praksis. Det finnes mange forskjellige verktøy på internett som du kan bruke til å lage tankekart, noen er gratis mens andre koster. Noen er enklere i bruk enn andre. Man må rett og slett prøve de ut. Slik så mitt første tankekart i Mindomo ut, hvor jeg reflekterte over fordeler og ulemper med digitale og analoge tankekart.

I denne leksjonen prøvde vi også ut Prezi som egentlig er et presentasjonsverktøy, men som selvsagt også kan brukes til å lage tankekart i, på lik linje med for eksempel Powerpoint. Her kan du se hvordan en Prezipresentasjon kan se ut.

Nettvett eller digital dømmekraft?

Hva legger vi i disse to begrepene? Jeg føler at i samme takt som de sosiale nettarenaene utvikler seg og nye kommer på banen har behovet for nettvett også forandret seg, slik at digital dømmekraft er et mer dekkende begrep. Det holder ikke lengre med en liste med regler for oppførsel på nettet. Det er selve tenkemåten rundt nettsikkerhet som avgjør om elevene er rustet med en digital dømmekraft. Vurderinger må gjøres underveis i det de beveger seg ut i det digitale landskapet. Det er et paradoks at vi lærer elevene om at de skal være helt anonyme på nett. Ikke etterlat noe som du kan spores opp etter. Den samme kunnskapen blir nå, av noen, benyttet til å krenke medelever på nett. Terskelen for å si noe stygt eller krenkende synker når en ikke står ansikt til ansikt med vedkommende. Noen vil kanskje hevde at mobbing er noe som har forekommet i alminnelige tider og det må vi bare leve med. Det stemmer nok til en viss grad, men den digitale mobbingen er råere, mer direkte og sårer hardere nettopp fordi den er anonym. Den som blir mobbet kan sikkert ha en anelse om hvem som står bak, men sikker kan man ikke være.

Voksne er dårlige forbilder i denne sammenhengen. Vi ser det ofte i åpne forum på nett og i kommentarfeltet etter nyheter på nettaviser. Usakelige kommentarer og personangrep forekommer ofte. Muligheten til å kommentere anonymt er blitt strammet inn, men de mest ekstreme lager seg falske profiler og fortsetter som føre. Muligheten til å spore de opp finnes der, men spørsmålet er hvor mange som bruker tid på det. I mellomtiden ser den oppvoksende generasjonen at det er ”akseptert” adferd.

I dette innlegget utfordrer Petter Bae Brandtzæg (seniorforsker hos Sintef og innehar en PhD i medier og kommunikasjon) blant annet Redd Barna til å fjerne punktet med anonymitet fra sine nettvettregler.  

 ” Jeg mener barn og unge gjør mer gjennomtenkte valg når de får lov til å være seg selv, også på Internett. Dette skal imidlertid ikke forveksles med løssluppenhet med tanke på personvern. Barn må også kunne lære seg regler og måter å sikre seg og sitt personvern på, men oppfordret anonymitet uansett, er en dårlig løsning som verken er i takt med dagens teknologiutvikling og dagens bruk av Internett. La oss slippe nettvettregler til besvær.”

Dette innlegget ble skrevet allerede i 2009 og Redd Barna har i dag ikke med punktet om total anonymitet i sine nettvettregler.

Det er her den digitale dømmekraften trer inn.  Vi kan ikke forvente oss at elevene skal klare å ta alle perspektiv og se alle tenkte scenarioer som nettbruken deres kan resultere i. Men med gode diskusjoner i klasserommet og aktuelle eksempler som elevene kan relatere til kan vi sette i gang tankeprosessene slik at elevene får styrket og utviklet sin digitale dømmekraft. I denne sammenhengen sier det seg selv at vi som lærere ikke kan velge bort å engasjere oss i sosiale media. Det er et felt som er i rask utvikling, men hvordan skal jeg som lærer kunne forklare farene ved å sende nakenbilder av seg selv med SnapChat, hvis jeg ikke vet hva det er eller hvordan det fungerer?  

Utfordringer og muligheter med bruk av nettsamfunn i undervisningen

I ukens oppgave ved DKL 102 studiet har vi fått i oppgave å melde oss inn i tre forskjellige nettsamfunn. Et av disse var obligatorisk, Del og bruk. Dette var et nettsamfunn jeg ikke var kjent med fra før men oppdaget raskt at det var meget relevant og interessant å være medlem her. Jeg meldte meg raskt inn i en gruppe, ”Omvendt undervisning”, et norsk uttrykk for ”flipping the classroom”. De samme forholdene som påvirker meg til å ta dette i bruk er overførbart til mine elever. Jeg blir styrt av min motivasjon og mine interesser. Hvis jeg skal introdusere et slikt sosialt nettverk i en undervisningssammenheng vil det være større sjanse for suksess hvis jeg sørger for at det første elevene ser er noe som engasjerer de. At de kan se at dette er et verktøy som er relevant for de og som de kan ha nytte og glede av. Det skal være noe som setter i gang tankevirksomheten og stimulerer kreativiteten. Jeg kommer sikkert til å utforske dette nettsamfunnet videre i fremtiden og finne nye grupper jeg kan melde meg inn i. Her kan jeg lese andres erfaringer og etter hvert dele mine egne.

Når det gjelder de andre to er jeg allerede medlem i flere nettsamfunn, hvert fyller sin funksjon. Jeg har vært medlem av Facebook mer eller mindre siden starten. I begynnelsen var det ikke mye å hente her siden mange på min egen alder nølte med å melde seg inn. Men dette har forandret seg og i nå har jeg flere grupper med venner på Facebook som jeg holder kontakten med. Primært har jeg brukt dette til sosial aktivitet men jeg bruker det også i studiesammenheng. Klassen min på NGLU-studiet har en gruppe hvor vi diskuterer fag og annet. I forbindelse med en eksamen ble det laget en gruppe kvelden i forveien hvor vi drillet hverandre på spørsmål fra pensum. Spørsmålene haglet i over to timer og det var utrolig effektivt.

Det tredje nettsamfunnet jeg er medlem i er Google+. Her ble jeg medlem i forbindelse med DKL-studiene, og det fyller en annen funksjon. Jeg ser at google docs er et veldig godt samskrivingsverktøy og jeg liker at blogginnleggene fra mine gruppers medlemmer vises fortløpende. Hangouts har jeg ikke prøvd ut i noen større grad men ser at det også er nyttig verktøy.

Det kommer stadig nye plattformer og medier, og jeg tror at brukerne selv er med på å luke ut de som ikke er gode og som ikke er til nytte for oss. Når vi tar i bruk sosiale mediene i undervisningen er det viktig å ha fokus på nettsikkerhet og nettetikette. Digital mobbing er en stor utfordring i dagens samfunn og her må vi som lærere være bevisste og oppmerksomme. I ukens oppgavetekst var det et godt sitat fra Norskboka.no, skrevet av Leif Harbo som jeg føler oppsumerer bruken av sosiale nettverk i undervisningen; ”Disse verktøyene er, slik jeg ser det, ikke noe du primært lærer elevene å bruke. Du starter med å anvende dem selv, og siden du selv opparbeider deg erfaring i hvordan de fungerer for deg i din læringsprosess, deler du noe av denne erfaringen med elevene dine.”

Leif Harboe, 2008