tirsdag 5. mars 2013

Barns digitale arena

Freeimages.co.uk



I denne ukes leksjon fikk vi lese ”fortellinger fra virkeligheten”, noe jeg opplever som veldig relevant og nyttig. Jeg lærer veldig mye av andres erfaringer og fikk mange tips som jeg har tenkt å ta med meg videre.
Akkurat nå har jeg fire uker med praksis, og siden vi for tiden er bosatt i Kiev, ordnet jeg meg med praksisplass her dette året. Jeg tenkte derfor at jeg også kunne dele en fortelling om hvordan den digitale arenaen fortoner seg for elevene ved min praksisskole her. Dette er en britisk internasjonal skole, men med elever i hovedsak fra Ukraina. 

Det første som slo meg når jeg kom til skolen var kvaliteten og omfanget av utstyr. Alle klasserom har interaktive tavler, elevene har egne Ipader og i tilegg to velutrustede datalaber. Det er ca. 250 elever ved skolen i alderen 4-11 år, jeg har min praksis på 2.trinn.  Digital kompetanse er et satsningsområde for skolen.
Ved Hawes Side Academy, som var en av skolene nevnt i ukens leksjon, bruker de et ”Bitesize” fra BBC som er læringsressurs. Det er meget interessant å se at den statlig eide fjernsynskanalen har så stor rolle i utvikling av digitale læringsressurser i Storbritannia. De produserer læringsressurser for voksne, skoler, foreldre og lærere av god kvalitet. 

Læringsressursene fra BBC blir også flittig brukt ved min skole. Jeg ser for meg at mange av disse ressursene kan brukes også i Norge. En annen digital ressurs som er uvurderlig for en engelskspråklig skole i et land hvor det omtrent ikke er å finne bøker på engelsk for barn er, Oxford Owl. Her får elevene tilgang til hundrevis av titler, flere av disse er gratis. Med et abonnement får skolen full tilgang til alt materiale. Det er spill og spørsmål til innholdet i hver bok. Når en bok introduseres for elevene blir det gjort på den interaktive tavlen. Elevene sitter i en halvsirkel på et teppe på gulvet. Etter tur får de gå fra og bla i boken og spille spillene. Når de kommer hjem eller sitter ved pulten og vil lese for seg selv, kan de hente frem boken på sin egen Ipad. Jeg liker tanken på at de har alle disse bøkene med seg hvor de enn er, på skolen, hjemme eller på ferie. 

Mange av disse ressursene krever flash og fungerer verken med Chrome eller Safari. Da lønner det seg å laste ned en nettleser som heter Puffin, den sørger for at du får tilgang til flash-baserte sider på nettet på din Ipad.

I ukens leksjon fikk vi også lese om Sugata Mitras prosjekt ”Hole in the wall”. Hvor han plasserte ut gratis internettkiosker i de fattige områdene i India. Barna tok de intuitivt i bruk og lærte hverandre nye ferdigheter. Det samme skjedde i min praksisklasse, når jeg introduserte et nytt matematikkspill for dem. En av guttene fant fort ut av ting til å begynne med og de andre samlet seg rundt ham for å se hva han gjorde. De begynte raskt å formulere regler for i hvilken rekkefølge de forskjellige operasjonene skulle utføres. Etter en stund var det en annen elev som hadde knekt koden for hvordan de skulle komme seg enda et skritt videre. De var ivrige og motiverte, spillet ga de tilbakemeldinger på om oppgavene var løst på best måte. Alle klarte å fullføre spillet, med liten hjelp fra min side.







3 kommentarer:

  1. Spennande å lesa om kor du er og kva som blir gjort i din praksisskule. Artig å sjå at du tør å sleppa elevane laus og la dei finna ut av ting sjølve. Vi såg det i første del av 80-talet (snart 30 år sida) og vi ser det i dag, elevane finn fram, dei knekker koder, dei deler og hjelper kvarandre. Vi treng ikkje gjera det så omfattande som Mitra gjer, men det viser seg at vi får gode resultat når elevane får ei oppgåve eller eit problem (som interesserer dei) å bryne seg på.
    Kunsten for læraren blir å finna gode problemstillingar, gjerne i samarbeid med elevane. Og, det er ikkje meininga at læraren skal abdisera, det er fortsatt læraren som har oversikt og ansvar for at kvar elev har ei god framdrift.
    Var på ein konferanse for nokre år sidan der BBC presenterte skulenettsidene sine. Reiste oppglødd heim att for å prøva, berre for å finna ut at det meste ikkje var tilgjengeleg for oss utafor UK. Godt å sjå at det no er ope for alle.
    Det er mange ressursar å finna ute på nettet, utfordringa for lærarar (skular) blir å finna dei gode (beste?) og kategorisera dei på ein slik måte at det er enkelt å finna tilbake til dei når ein treng dei.

    SvarSlett
  2. Så spennende å få oppleve skoler i andre land på nært hold. Ellers leser jeg blogginnleggene fra deg med glede. Du skriver bra og virker inspirert og har evne til nytenkning. Jeg likte også veldig godt denne leksjonen. Med eksempler og video snutter fra det virkelige liv.Stanarden på ikt utstyret ved skolen "din" høres fantastisk ut. Jeg river meg i håret mang en gang over slik det er der jeg jobber. Et datarom med 23 maskiner fordelt på 200 elever, sånn cirka 0 interaktive tavler og det er ikke motert prosjektorer i alle klasserom.Digital kompetanse som den femte ferdighet....???Jeg deler din erfaring med at elevene veileder og lærer av hverandre. Som en kollega av meg sa, dog med glimt i øyet; " det er når vi kan stå med hendene på ryggen og observere at elevene er ivrig opptatt med å lære av og med hverandre at vi har gjort jobben vår." Lykke til med utenlandsoppholdet.
    ps: takk for tipset om alternativ til flash på ipad. det skal jeg bruke :)

    SvarSlett
  3. Takk for koselige kommentarer! Jeg er enig med deg at standarden på ikt-utstyret på norske skolar mange ganger er et sørgelig kapittel. Jeg merker selv at det er lettere å være entusiastisk og nytenkende når alt fungerer som det skal. Vi bruker kanon og tavle til alt, den står på nesten hele dagen og vi henter frem kart og bilder på ting vi trenger å vise elevene. Det kan være vanskelig nok å forklare hvordan en "magpie" ser ut for en elev med begrensede engelskkunnskaper, et par kjappe taste trykk og der ser hele klassen bildet av skjæra, "aaahhh eto coroka!" Så kan vi gå videre...

    SvarSlett