Avis før og nå

I de to siste leksjonene i DKL104-studiet handler det om å lage skoleaviser på nett ved å bruke blogg som publiseringsverktøy.

Dette sitatet fra leksjon 2 synes jeg er meget beskrivende for hvordan de teknologiske mulighetene har forandret journalistikken. Det er interessant å se på hvordan avisenes innhold har forandret seg i takt med den teknologiske utviklingen.

”Hvor går journalistikken?

Gutenberg gjorde oss alle til lesere

Fjernsynet gjorde oss alle til øyenvitner

Kopimaskinen gjorde oss alle til forleggere

Internett har gjort oss alle til journalister,

kringkastere, spaltister, skribenter,

kommentatorer og kritikere.”

Lawrence K. Grossman (1999) i Asbjørnsen&co: "Mediemøter 2

Papiravisen er bundet til deadline og, og hvis det skjer noe med nyhetsinteresse rett etter at avisen har gått i trykken, vil det måtte vente til neste utgave. Den gangen det bare fantes papiraviser hadde leserne to muligheter til å kommentere avisens innhold, via leserbrev eller som innringer. Kanskje medførte det til at man fikk tid til å moderere seg? Et leserinnlegg som forfattes i brevs form krever ettertanke og en mer nøyaktig formulering, det var om å gjøre å forklare sitt synspunkt eller ståsted slik at det ikke kunne misforstås. En innringer ville nok også tenke over sitt budskap før telefonsamtalen ble tatt. Noen aviser hadde som praksis å ikke trykke anonyme leserbrev. Dette er et eksempel på et leserbrev som ble publisert i Haugesunds Avis den 12. mai 1994.  Forfatteren av lesebrevet er opprørt over en konsertanmeldelse skrevet av en journalist fra den samme avisen.

I nettavisene blir nyhetene fortløpende oppdatert og dette er nok hovedgrunnen til at nettavisene er i ferd med å utkonkurrere papiravisene. I vår teknologiske og globaliserte verden er nyhetenes levetid mye kortere en de var før. I dag går det også raskere å kommentere artikler i nettaviser og kommentaren blir ofte gitt uten ettertanke og med mange følelser i sving. Det er ikke uvanlig å se at noen kommenterer på en sak uten å ha lest hele artikkelen. I dag er det mange muligheter å kunne kommentere anonymt og under psevdonym i nettaviser. Dette virker å fjerne hemninger hos mange for hva man kan få seg til å skrive. Som en kontrast til leserbrevet fra 1994 har jeg valgt å ta med to leserkommentarer fra E24 Digital den 4. mars 2013. Artikkelen som blir kommentert handler om en amerikansk forsker som hevder å ha utarbeidet en app som skal gjøre det mulig for brukeren å diagnostisere 25 sykdommer hos seg selv ved hjelp av mobiltelefon og en urinprøve. Vi kan se at det fort sporer av, at språket bærer preg av talespråk og ikke minst at innlegg blir aggressive i formen.  

Når vi jobber med avis i skolen kan det være nyttig å la elevene reflektere over dette perspektivet. Å la elevene arbeide med en digital skoleavis er en arbeidsform som er lett å integrere i alle skolens fag. Sjangeren leserbrev kan jo for eksempel i seg være en kilde til diskusjoner i samfunnsfaget om demokrati og ytringsfrihet. Problematikk rundt personvern og digital dømmekraft, er også naturlig å ta opp. I norsken kan man se på språket i leserinnlegg fra aviser fra mange år tilbake i forhold til i dag. Hvordan er språket i leserinnlegg fra forskjellige steder i Norge? Kanskje disse problemstillingene er grunnlag for artikler til skoleavisen? 

Interessante avislenker: 

Nasjonalbiblioteket sin database over aviser

Oversikt over norske nettaviser (noen ergratis)

Avis i skolen, lærer- og elevressurser