Hva mener vi med digital kompetanse i skolen?

Dette er et begrep som i skolesammenheng er åpent for tolkninger. I LK 06 er digital kompetanse en av de grunnleggende ferdighetene og dette er hva læreplanen sier om de grunnleggende ferdighetene, ” Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er disse definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy.”

Hvis vi studerer den generelle delen ser vi at digital kompetanse ikke blir eksplisitt nevnt. Det er her opp til den enkelte lærer å tolke inn hvor i planen de forskjellige ferdighetene kan læres og brukes. I forbindelse med noen begreper kan det være enklere å koble digital kompetanse enn andre, som for eksempel, ungdomskultur, kildekritikk, teknologi, kommunikasjon, variasjon i undervisningsmetoder og læremidler men kanskje viktigst av alt i forbindelse med allmenndanningen. 

I fagplanene for de respektive fagene i grunnskolen blir de digitale ferdighetene konkret nevnt og i fagplanen for kunst og håndverk finner vi dette om digitale ferdigheter, ” Å kunne bruke digitale verktøy i kunst og håndverk er viktig for å søke informasjon og for selv å produsere informasjon i tekst og bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. I denne sammenheng inngår holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett. Multimedier inngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon.”

Digital kompetanse er ikke et eget fag men skal inngå som en naturlig del i skolens alle fag. Utfordringen er hvem som skal ha ansvaret for at den enkelte elev lærer de ferdighetene som kreves. I læreplanen for elevrådsarbeid finner vi følgende om bruk av digitale verktøy ” Å kunne bruke digitale verktøy i elevrådsarbeid innebærer å utforske nettsteder, gjennomføre informasjonssøk, utøve kildekritikk og nettvett og velge relevant informasjon i faget. Bruk av digitale verktøy inkluderer digital presentasjon, publisering og kommunikasjon.” Dette er ferdigheter elevene skal bruke i elevrådsarbeid, men hvor skal de læres?  De andre grunnleggende ferdighetene, skrive, lese, regne og uttrykke seg muntlig er sterkere knyttet til norsk respektive matematikkfaget. I kompetansemålene for de forskjellige fagene finner vi også de digitale ferdighetene. Siden disse ferdighetene ofte overlapper i de forskjellige fagene kan det bli utydelig hvem som har ansvaret for opplæringen.

Mange skoler og kommuner har på grunnlag av dette utarbeidet egne ikt planer som et verktøy for å anskueliggjøre ferdighetene etter trinn og underlette arbeidet med å ivareta opplæringen. Drammen kommune har laget en slik ikt plan som mange andre kommuner har brukt i utviklingsarbeidet med egne planer. Her kan vi se at målene etter 2.klasse tar for seg 5 grunnleggende digitale ferdigheter, Elevene skal kunne søke og finne relevant informasjon,  Elevene skal kunne bruke datamaskinen til tekstskaping. Elevene skal kunne produsere en tegning i et tegneprogram, Eleven skal kunne kommunisere gjennom e-post og Elevene skal vite hva et brukernavn og passord er.

I kjølvannet av at digital kompetanse fikk innpass i LK 06 kom det mange bøker på markedet om dette tema. Hos disse forfatterne finner vi forksjellige definisjoner av hva det vil si å være digital. Dette sier for eksempel Hildegunn Otnes i innledningen til sin bok, ”Vi har valgt å kalle antologien ”Å være digital” i stedet for ”Å kunne bruke digitale verktøy”, fordi vi ikke ønsker å signalisere et ensidig instrumentelt teknologisyn. Vi ønsker å få fram at det digitale i mange av fagene innebærer mer enn tekniske redskaper, at det også er en ny måte å handle på, å tenke på, å uttrykke seg på – å forholde seg til verden på” (Otnes 2009) 

Hos forfatterne av boken ”DidIKTikk” finner vi en annen definisjon som baserer seg på at de ser på begrepet digital kompetanse som relativt. De mener at det avhenger av hvem brukeren er når og hvor og de har derfor landet på denne definisjonen, ”Digital kompetanse innebærer å kunne bruke digitale verktøy og ha en tilstrekkelig forståelse av teknologien til å kunne fungere i og påvirke samfunnet.” (Bjarnø, Giæver, Johannesen og Øgrim 2009)

Forfatteren Ola Erstad, ser på en rekke definisjoner av begrepet og konkluderer med at det er komplekst og sammensatt, han er litt mer forsiktig med å gi begrepet en definisjon og lander på fem forskjellige nivåer i skolen. ”for det første som grunnleggende ferdigheter, for det andre som kunnskap om digitale medier, for det tredje koblet til kunnskapsutvikling innen bestemte fag og temaområder, for det fjerde som uttrykk for elevenes læringsstrategier i møte med ulike informasjonskilder og for det femte som digital dannelse.”  (Erstad 2010).

Definisjonen man velger å bruke vil farge arbeidet med digital kompetanse i den enkelte skole. Som vi har sett er også tolkningsmulighetene mange. Det er derfor viktig å finne et felles ståsted i et personale når en ønsker å definere sin skole eller kommunes arbeid med digital kompetanse.

Litteratur:

Otnes, H (2009), Å være digital i alle fag, Oslo, Universitetsforlaget

Bjarnø, V, Giæver, TH, Johannesen, M og Øgrim, L (2009), DidIKTikk: Digital kompetansen i praktisk undervisning, Bergen, Fagbokforlaget

Erstad, O (2010), Digital kompetanse i skolen: en innføring, Oslo, Universitetsforlaget

Nettsteder:

http://www.iktplan.no/index.php

http://www.udir.no/grep