mandag 28. januar 2013

Tenkeverktøy i undervisningen

Denne ukens oppgave tar for seg forskjellige digitale tenkeverktøy eller tankekart. Tankekart er nyttig når gode ideer svirrer rundt i hodet og du trenger å få struktur på tankene. Metoden kan brukes i forskjellige faser i undervisningen. Når du arbeider med prosjekt kan det brukes i idéfasen, planlegging og analyse. Det er viktig for elevene å få prøve dette ut i praksis. Det finnes mange forskjellige verktøy på internett som du kan bruke til å lage tankekart, noen er gratis mens andre koster. Noen er enklere i bruk enn andre. Man må rett og slett prøve de ut. Slik så mitt første tankekart i Mindomo ut, hvor jeg reflekterte over fordeler og ulemper med digitale og analoge tankekart.

I denne leksjonen prøvde vi også ut Prezi som egentlig er et presentasjonsverktøy, men som selvsagt også kan brukes til å lage tankekart i, på lik linje med for eksempel Powerpoint. Her kan du se hvordan en Prezipresentasjon kan se ut.

tirsdag 22. januar 2013

Nettvett eller digital dømmekraft?



Hva legger vi i disse to begrepene? Jeg føler at i samme takt som de sosiale nettarenaene utvikler seg og nye kommer på banen har behovet for nettvett også forandret seg, slik at digital dømmekraft er et mer dekkende begrep. Det holder ikke lengre med en liste med regler for oppførsel på nettet. Det er selve tenkemåten rundt nettsikkerhet som avgjør om elevene er rustet med en digital dømmekraft. Vurderinger må gjøres underveis i det de beveger seg ut i det digitale landskapet. Det er et paradoks at vi lærer elevene om at de skal være helt anonyme på nett. Ikke etterlat noe som du kan spores opp etter. Den samme kunnskapen blir nå, av noen, benyttet til å krenke medelever på nett. Terskelen for å si noe stygt eller krenkende synker når en ikke står ansikt til ansikt med vedkommende. Noen vil kanskje hevde at mobbing er noe som har forekommet i alminnelige tider og det må vi bare leve med. Det stemmer nok til en viss grad, men den digitale mobbingen er råere, mer direkte og sårer hardere nettopp fordi den er anonym. Den som blir mobbet kan sikkert ha en anelse om hvem som står bak, men sikker kan man ikke være.

Voksne er dårlige forbilder i denne sammenhengen. Vi ser det ofte i åpne forum på nett og i kommentarfeltet etter nyheter på nettaviser. Usakelige kommentarer og personangrep forekommer ofte. Muligheten til å kommentere anonymt er blitt strammet inn, men de mest ekstreme lager seg falske profiler og fortsetter som føre. Muligheten til å spore de opp finnes der, men spørsmålet er hvor mange som bruker tid på det. I mellomtiden ser den oppvoksende generasjonen at det er ”akseptert” adferd.
I dette innlegget utfordrer Petter Bae Brandtzæg (seniorforsker hos Sintef og innehar en PhD i medier og kommunikasjon) blant annet Redd Barna til å fjerne punktet med anonymitet fra sine nettvettregler.  

 Jeg mener barn og unge gjør mer gjennomtenkte valg når de får lov til å være seg selv, også på Internett. Dette skal imidlertid ikke forveksles med løssluppenhet med tanke på personvern. Barn må også kunne lære seg regler og måter å sikre seg og sitt personvern på, men oppfordret anonymitet uansett, er en dårlig løsning som verken er i takt med dagens teknologiutvikling og dagens bruk av Internett. La oss slippe nettvettregler til besvær.”

Dette innlegget ble skrevet allerede i 2009 og Redd Barna har i dag ikke med punktet om total anonymitet i sine nettvettregler.
Det er her den digitale dømmekraften trer inn.  Vi kan ikke forvente oss at elevene skal klare å ta alle perspektiv og se alle tenkte scenarioer som nettbruken deres kan resultere i. Men med gode diskusjoner i klasserommet og aktuelle eksempler som elevene kan relatere til kan vi sette i gang tankeprosessene slik at elevene får styrket og utviklet sin digitale dømmekraft. I denne sammenhengen sier det seg selv at vi som lærere ikke kan velge bort å engasjere oss i sosiale media. Det er et felt som er i rask utvikling, men hvordan skal jeg som lærer kunne forklare farene ved å sende nakenbilder av seg selv med SnapChat, hvis jeg ikke vet hva det er eller hvordan det fungerer?  

tirsdag 15. januar 2013

Utfordringer og muligheter med bruk av nettsamfunn i undervisningen




I ukens oppgave ved DKL 102 studiet har vi fått i oppgave å melde oss inn i tre forskjellige nettsamfunn. Et av disse var obligatorisk, Del og bruk. Dette var et nettsamfunn jeg ikke var kjent med fra før men oppdaget raskt at det var meget relevant og interessant å være medlem her. Jeg meldte meg raskt inn i en gruppe, ”Omvendt undervisning”, et norsk uttrykk for ”flipping the classroom”. De samme forholdene som påvirker meg til å ta dette i bruk er overførbart til mine elever. Jeg blir styrt av min motivasjon og mine interesser. Hvis jeg skal introdusere et slikt sosialt nettverk i en undervisningssammenheng vil det være større sjanse for suksess hvis jeg sørger for at det første elevene ser er noe som engasjerer de. At de kan se at dette er et verktøy som er relevant for de og som de kan ha nytte og glede av. Det skal være noe som setter i gang tankevirksomheten og stimulerer kreativiteten. Jeg kommer sikkert til å utforske dette nettsamfunnet videre i fremtiden og finne nye grupper jeg kan melde meg inn i. Her kan jeg lese andres erfaringer og etter hvert dele mine egne.
Når det gjelder de andre to er jeg allerede medlem i flere nettsamfunn, hvert fyller sin funksjon. Jeg har vært medlem av Facebook mer eller mindre siden starten. I begynnelsen var det ikke mye å hente her siden mange på min egen alder nølte med å melde seg inn. Men dette har forandret seg og i nå har jeg flere grupper med venner på Facebook som jeg holder kontakten med. Primært har jeg brukt dette til sosial aktivitet men jeg bruker det også i studiesammenheng. Klassen min på NGLU-studiet har en gruppe hvor vi diskuterer fag og annet. I forbindelse med en eksamen ble det laget en gruppe kvelden i forveien hvor vi drillet hverandre på spørsmål fra pensum. Spørsmålene haglet i over to timer og det var utrolig effektivt.
Det tredje nettsamfunnet jeg er medlem i er Google+. Her ble jeg medlem i forbindelse med DKL-studiene, og det fyller en annen funksjon. Jeg ser at google docs er et veldig godt samskrivingsverktøy og jeg liker at blogginnleggene fra mine gruppers medlemmer vises fortløpende. Hangouts har jeg ikke prøvd ut i noen større grad men ser at det også er nyttig verktøy.
Det kommer stadig nye plattformer og medier, og jeg tror at brukerne selv er med på å luke ut de som ikke er gode og som ikke er til nytte for oss. Når vi tar i bruk sosiale mediene i undervisningen er det viktig å ha fokus på nettsikkerhet og nettetikette. Digital mobbing er en stor utfordring i dagens samfunn og her må vi som lærere være bevisste og oppmerksomme. I ukens oppgavetekst var det et godt sitat fra Norskboka.no, skrevet av Leif Harbo som jeg føler oppsumerer bruken av sosiale nettverk i undervisningen; ”Disse verktøyene er, slik jeg ser det, ikke noe du primært lærer elevene å bruke. Du starter med å anvende dem selv, og siden du selv opparbeider deg erfaring i hvordan de fungerer for deg i din læringsprosess, deler du noe av denne erfaringen med elevene dine.”
Leif Harboe, 2008